Gjelder pliktdelsarven når avdøde bodde i et land uten slike regler?

Pliktdelen følger arveretten i bostedslandet

Pliktdelsarv er den delen av arven som livsarvinger (barn og barnebarn) har vern om, selv om arvelateren har skrevet testament. Etter norsk rett er to tredeler av formuen pliktdelsarv, men aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn eller hvert barns linje. Reglene står i §§ 50 til 56 i arveloven.

Disse reglene er en del av norsk arverett. Er det norsk arverett som skal brukes, gjelder de. Spørsmålet er derfor først hvilket lands arverett som gjelder, og det avgjør arveloven § 78: Hvis ikke noe annet følger av en overenskomst mellom statene, skal arveretten i den staten der arvelateren ved sin død hadde sitt vanlige bosted, brukes.

Ved et bosted i et land uten pliktdel er det altså dette landets regler om testamentsfrihet som gjelder. Norsk pliktdel følger ikke med avdøde, bare fordi barna bor i Norge eller fordi avdøde var norsk statsborger.

Et eksempel: Kasper i Texas

Kasper er norsk statsborger. Han flyttet til Texas i 2015, giftet seg på nytt og bodde der fast til han døde i 2026. Han har to voksne barn fra første ekteskap, Aslak og Geir, som bor i Norge. Formuen er på 6 000 000 kroner, og han har skrevet et testament som gir alt til kona.

Hadde Kasper bodd i Norge, ville pliktdelen vært to tredeler av 6 000 000 kroner, altså 4 000 000. Det er 2 000 000 til hvert barn, og det er under taket på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp, som er 2 048 235 kroner per barn med dagens grunnbeløp på 136 549 kroner. Testamentet ville dermed bare kunnet gjelde for den resterende tredelen.

Siden Kasper hadde sitt vanlige bosted i Texas, bestemmes arveretten av reglene dit. I mange amerikanske delstater kan en forelder i utgangspunktet gjøre barna arveløse ved testament. Om barna i Kaspers tilfelle har noe krav, avgjør derfor de lokale reglene og ikke norsk pliktdel. Norsk lov gir dem ikke noe krav på 2 000 000 kroner hver.

Når norsk rett kan sette utenlandsk rett til side

Reglene har en sikkerhetsventil. Etter arveloven § 81 har en regel i fremmed rett virkning i Norge bare så langt den ikke leder til et resultat som er uforenlig med grunnleggende prinsipper i norsk rett. Dette kalles ordre public.

Terskelen er høy. Ordlyden sier «uforenlig med grunnleggende prinsipper», og det er ikke nok at utenlandsk rett gir et annet resultat enn norsk. At et land mangler pliktdelsregler, er i seg selv ikke et slikt brudd. Skal et utenlandsk resultat settes til side, må noe mer til enn at barna får mindre enn de ville fått i Norge.

Hva du kan gjøre som arving

Hvis du er barn av en avdød som bodde i utlandet, bør du ta stilling til disse spørsmålene, i denne rekkefølgen.

• Hvor hadde avdøde sitt vanlige bosted ved dødsfallet? Hvor han var født eller hvilket pass han hadde, teller ikke.
• Finnes det en avtale mellom Norge og bostedslandet om arv og skifte? Den går i så fall foran § 78. Norge kan inngå slike overenskomster etter § 82.
• Hva sier arveretten i bostedslandet om barnas rett til arv, og hvordan fungerer testamentet der? Det er landets egne regler som svarer på det, ikke norsk lov.

Er avdøde norsk statsborger med bosted i utlandet, kan han ikke bruke § 79 til å velge norsk lov, fordi et lovvalg ikke er gyldig for norske statsborgere. Valget er forbeholdt dem som ikke er norske statsborgere ved dødsfallet.

Når utlandet har strengere regler enn Norge

Det finnes også motsatte tilfeller. I noen land har barna en større andel som ikke kan testamenteres bort enn i Norge. Bor en person fast i et slikt land, er det disse reglene som gjelder, også for norske barn og ektefelle. At avdøde var norsk, gir ingen beskyttelse mot en strengere utenlandsk pliktdel.

Prinsippet gjelder begge veier: Bostedsstatens arverett avgjør. Det som gir barna trygghet i Norge, gjelder bare i Norge. Skal du selv flytte til utlandet i alderdommen, endrer du dermed hvilke regler barna dine kan bygge på. Hva som skjer med eiendommer i landet, kan dessuten følge egne regler uavhengig av norsk lovvalg.

Skifte i Norge når avdøde bodde i utlandet

At barna bor i Norge, gir ikke uten videre rett til å få boet behandlet her. Etter arveloven § 85 kan formue i Norge skiftes her også når avdøde ikke hadde vanlig bosted i Norge, hvis ingen krever skifte i bostedsstaten og skiftemyndigheten finner det hensiktsmessig. Hvem som arver og hvor mye, avgjøres likevel etter reglene i bostedslandet, som beskrevet i § 78. En norsk skifteretts behandling gjør altså ikke pliktdelen norsk.

Kort oppsummert

• Pliktdelen følger arveretten i det landet avdøde hadde sitt vanlige bosted ved dødsfallet (arveloven § 78).
• Bodde avdøde i et land uten pliktdelsregler, har barna ikke krav på pliktdel etter norsk lov.
• Norsk rett kan sette utenlandsk rett til side bare hvis resultatet er uforenlig med grunnleggende prinsipper i norsk rett (§ 81), og terskelen er høy.
• En norsk statsborger kan ikke velge norsk lov for å sikre pliktdelen når han bor i utlandet (§ 79).