Arv fra tante i Spania: hva må jeg gjøre i Norge?

Arv fra utlandet skiftes der avdøde bodde, ikke i Norge

Ellinors tante flyttet til Alicante som pensjonist og bodde der i over tjue år uten noen gang å flytte tilbake til Norge. Hun giftet seg aldri og fikk ingen barn, og da hun døde, var det spanske myndigheter som satte i gang skiftet, etter spanske regler for hvem som arver når det ikke finnes livsarvinger eller ektefelle. Spania er medlem av EU og anvender EUs arveforordning i egne saker, noe som blant annet betyr at det er bostedet ved dødsfallet, altså Spania, som avgjør hvilken arverett som legges til grunn, ikke tantens norske statsborgerskap. For Ellinor og søskenbarna hennes betydde dette at spansk arverekkefølge for nieser og nevøer, som skiller seg fra den norske, ble avgjørende for hvor mye hver av dem faktisk skulle arve. Hvilket lands regler som styrer et bo på denne måten, er et spørsmål om bosted og tilknytning langt oftere enn et spørsmål om statsborgerskap alene.

Ellinor måtte fremskaffe dokumentasjon spanske myndigheter ikke kjente til

Det første Ellinor møtte, var at den spanske advokaten familien engasjerte, trengte dokumentasjon på slektskapsforholdet som ikke fantes i noe spansk register. En norsk fødselsattest og en bekreftelse fra folkeregisteret på forholdet mellom tanten og søsknene hennes måtte fremskaffes, oversettes av en autorisert translatør og påføres apostille før spanske myndigheter ville legge dem til grunn. Uten disse papirene kunne ikke advokaten dokumentere overfor den spanske notaren at Ellinor i det hele tatt var en av arvingene loven pekte på. Fra første telefonsamtale til papirene endelig var godkjent, gikk det nesten fire måneder, mest fordi hver runde med etterspurt dokumentasjon måtte sendes frem og tilbake mellom Norge og Spania med ny oversettelse hver gang noe manglet eller var formulert litt annerledes enn det den spanske siden forventet.

Hva du som norsk arving faktisk må gjøre

Har du havnet i samme situasjon som Ellinor, er den praktiske rekkefølgen som regel: skaff en lokal advokat eller notar i landet avdøde bodde i, gjerne anbefalt av den norske ambassaden eller av noen som har vært gjennom det samme, innhent norske dokumenter som bekrefter slektskapet og få dem oversatt og påført apostille, og avklar om avdøde hadde skrevet testament registrert i landet hun bodde i. Det er sjelden nok å sende inn norske papirer alene, og det er heller ikke opp til deg selv å avgjøre hvilke dokumenter som holder. Det avgjør den lokale advokaten, ut fra hva myndighetene i akkurat det landet krever. Skulle tanten i tillegg ha etterlatt seg en bolig i utlandet, kommer nok en runde med lokal dokumentasjon og lokal overføring av hjemmel i tillegg til selve arveoppgjøret.

Pengene til Norge: hvordan overføringen skjer i praksis

Når det spanske skiftet er ferdig og arvebeløpet skal utbetales, overføres pengene som regel direkte til en norsk bankkonto via internasjonal betalingsoverføring. Her møter mange en overraskelse: norske banker har egne krav til å dokumentere hvor større beløp fra utlandet kommer fra, som en del av hvitvaskingsregelverket, og kan be om skifteattest, oversatte dokumenter og en enkel forklaring på transaksjonen før pengene frigis på kontoen. Ellinor måtte sende banken kopi av det spanske skiftedokumentet oversatt til norsk, selv om beløpet i seg selv ikke var spesielt stort, rett og slett fordi overføringen kom fra utlandet og var merket som arv. Utfordringen ligner den familier står i når avdøde hadde en bankkonto i et annet land enn der boet ellers skiftes: banken på den ene siden av grensen nøyer seg sjelden med dokumentasjon utstedt på den andre siden alene.

Når du bør hente advokat på begge sider, og hva det koster

De færreste klarer å komme seg gjennom et utenlandsk skifte uten lokal juridisk bistand, og det er sjelden verdt å prøve for å spare penger. En spansk advokat med erfaring fra internasjonale arvesaker tar gjerne et fast honorar beregnet ut fra boets størrelse, mens en norsk advokat som bistår med de norske sidene av saken, som regel fakturerer time for time, typisk et sted mellom 2 500 og 4 000 kroner timen. Er boet lite, kan kostnadene virke uforholdsmessig høye sammenlignet med arvebeløpet, men uten lokal bistand risikerer du i stedet å bruke måneder på å forstå et regelverk verken du eller familien kjenner fra før. Ellinor endte opp med å dele kostnadene med de tre søskenbarna sine, siden alle fire var arvinger etter samme tante og alle hadde nytte av at én og samme spanske advokat håndterte hele saken samlet fremfor at hver av dem skulle finne sin egen.

Kort oppsummert

• Arv fra utlandet skiftes normalt etter det landets regler der avdøde bodde, ikke etter norsk arverett.
• Norske dokumenter som bekrefter slektskap, må som regel oversettes og påføres apostille før utenlandske myndigheter godtar dem.
• En lokal advokat eller notar avgjør hvilke dokumenter som faktisk kreves, ikke arvingen selv.
• Norske banker kan kreve egen dokumentasjon på opphavet til pengene før et arvebeløp fra utlandet utbetales.
• Juridisk bistand i begge land koster mer enn et rent norsk skifte, men sparer som regel måneder med forsinkelser.