Gift med særkullsbarn på begge sider: sjekkliste for testament

Hva som er spesielt når begge har særkullsbarn

Et særkullsbarn er et barn som ikke er felles for ektefellene. Når både du og ektefellen din har slike barn, har dere to grupper livsarvinger med hver sine interesser. Uten testament arver ektefellen en firedel av det den døde etterlater, men minst 4 G, og barna deler resten likt (arveloven §§ 4 og 8).

Det som ofte overrasker, er hva som skjer ved det andre dødsfallet. Det som ektefellen arver etter den som døde først, blir hennes eget. Når hun dør, går det til hennes arvinger, altså hennes egne barn. Den førstavdødes barn arver ikke videre fra stemoren eller stefaren. Skal du sikre at barna dine får noe også av det som går til ektefellen, må dette planlegges mens du lever.

Sjekkliste for testament når begge er gift med særkullsbarn

1. Skriv ned hva som er felleseie og hva som er særeie, og hva hver av dere eier. Arven regnes av den avdødes del, etter at felleseiet er delt.
2. To tredeler av formuen er pliktdelsarv for livsarvingene, men aldri mer enn 15 G per barn (§ 50). Resten, den frie delen, kan dere bestemme over. Ektefellens firedel ligger i den frie delen.
3. Ektefellen har rett til minst 4 G, og ved testament kan et beløp tilsvarende 4 G ikke tas fra henne (§ 10). Skal testamentet begrense arven hennes ut over det, må hun ha fått kunnskap om testamentet før dødsfallet.
4. Lengstlevende har bare rett til uskifte med særkullsbarn hvis barna samtykker (§ 15), og samtykket kan gis med vilkår. Er barnet under 18 år, kreves samtykke fra både vergen og statsforvalteren. Uten samtykke kan barnet få arven utbetalt. Et testament kan også begrense retten til uskifte, men bare hvis ektefellen kjente til testamentet før dødsfallet (§ 17).
5. Dere kan gi ektefellen mer enn firedelen opp til den frie delen. Hva som passer, avhenger av om du vil sikre boligen, om barna skal få noe tidlig, og om ektefellen har egen formue.
6. Testamentet må være skriftlig og undertegnet, og to vitner må bevitne underskriften (arveloven § 42). Et vitne som får noe etter testamentet, eller som står nær en som får noe, gjør den delen ugyldig (§ 44).
7. Felles og gjensidige testamenter har egne regler om når de kan endres etter at den ene er død (§§ 60 til 62). Les reglene før dere bestemmer dere, for slike testamenter kan binde den lengstlevende. Se felles testament for ektefeller.
8. En ektepakt kan gjøre eiendeler til særeie, noe som endrer hva som deles ved skifte. Reglene står i ekteskapsloven.
9. Du kan levere originalen til en tingrett (§ 63). Oppbevaring har ikke betydning for om testamentet er gyldig, men sikrer at det legges frem etter dødsfallet.

Uskifte med særkullsbarn på begge sider

Uskifte betyr at lengstlevende overtar boet uten å dele det med arvingene. For særkullsbarn er det en ulempe, siden de må vente på arven til lengstlevende dør, og i mellomtiden kan formuen bli brukt opp. Derfor krever loven samtykke. Samtykket kan gis med vilkår, og det kan også gis på forhånd. Se forhåndssamtykke til uskifte.

Får dere ikke samtykke, er alternativet skifte, der barna får arven sin med en gang og ektefellen beholder resten. Da bør testamentet sikre at hun kan bli boende og har penger nok til å klare seg.

Kort oppsummert

• Begge sider har pliktdelsarvinger, og testament kan ikke ta pliktdelsarven uten barnas samtykke.
• Ektefellens minstearv på 4 G kan ikke fratas ved testament.
• Uskifte med særkullsbarn krever samtykke fra barna.
• Det som går til ektefellen, går videre til ektefellens barn når hun dør.
• Sjekklisten over dekker pliktdel, minstearv, uskifte og fordelingen etter lengstlevende.