Sikre særkullsbarn i nytt ekteskap: testament, ektepakt og uskifte

Vegard gifter seg på nytt, barna bor fortsatt hos moren sin

Vegard er 49 år og giftet seg i fjor med en kvinne han ikke har felles barn med. Han har to barn fra et tidligere samboerskap, 14 og 17 år gamle, som bor fast hos moren sin, men har jevnlig samvær med Vegard. Vegard eier en bolig verdt 4,2 millioner kroner og har for øvrig en del oppsparte midler, til sammen en formue på rundt 5,5 millioner kroner. Han antok lenge at barna hans automatisk ville arve alt dette den dagen han døde, uavhengig av det nye ekteskapet, men oppdaget at bildet er langt mer sammensatt. Den nye konen har selv ingen barn og har uttrykt at hun ønsker å bli boende i huset dersom Vegard skulle falle fra først, noe som isolert sett er en rimelig tanke, men som lett kan komme i konflikt med barnas interesser dersom ingen har tenkt gjennom rekkefølgen på forhånd.

Ny ektefelle kan sitte i uskifte, men bare med samtykke fra særkullsbarna

Dør Vegard før sin nye kone, kan hun i utgangspunktet ønske å sitte i uskiftet bo, altså å overta formuen samlet uten at den skiftes med en gang. Problemet for henne er at arveloven § 15 krever samtykke fra Vegards særkullsbarn, altså barna hans fra tidligere, for at hun skal kunne sitte i uskifte med den delen av formuen som stammer fra ham. Nekter barna å samtykke, noe de har full rett til, må Vegards andel av boet skiftes med dem med det samme, mens kona fortsatt kan sitte i uskifte med sin egen andel dersom det finnes felles formue å dele mellom seg.

Stebarn arver ikke automatisk etter en steforelder

Et vanlig utgangspunkt mange overser, er at Vegards nye kone ikke er noe rettslig forelder til hans barn, og at barna dermed ikke har noen lovbestemt arverett etter henne dersom hun skulle dø etter Vegard, uansett hvor lenge hun har vært en del av familien. Skal barna arve noe fra henne også, må det skje enten gjennom adopsjon, som er en helt egen og mer omfattende prosess, eller gjennom at hun selv testamenterer noe til dem. Uten et slikt testament forsvinner all formue som eventuelt har havnet hos henne, for eksempel gjennom uskifte, videre til hennes egne arvinger den dagen hun dør, ikke til Vegards barn. Samme poeng gjelder omvendt for hennes eventuelle barn fra et tidligere forhold, noe stebarn arver ikke automatisk går nærmere inn på.

Ektepakt kan holde Vegards formue tydelig avgrenset

For å unngå at Vegards formue blandes sammen med konas på en måte som gjør det vanskelig å vite hva som opprinnelig var hans, kan de to skrive en ektepakt som gjør deler av formuen til særeie. Det betyr at denne delen holdes utenfor en eventuell likedeling ved skilsmisse, og gjør det enklere å holde oversikt over hva som skal gå til hans barn den dagen han dør. En ektepakt løser likevel ikke alt alene, siden særeie ikke i seg selv bestemmer hvem som arver, bare hva som inngår i et eventuelt skifte mellom ektefellene mens begge lever eller ved skilsmisse.

Testamentet er det som faktisk lar deg sikre særkullsbarn arv

Det som faktisk sikrer barna en bestemt arv, er et testament der Vegard beskriver nøyaktig hva som skal skje med hans formue, og eventuelt setter vilkår for om og hvordan hans kone kan sitte i uskifte med barnas samtykke. Vegard skrev et testament som gir barna hans pliktdel direkte ved hans død, uavhengig av om kona ønsker uskifte, mens resten av friarven går til kona så lenge hun lever, med en bestemmelse om at det som er igjen når hun dør, skal gå til hans barn og ikke til hennes egne arvinger. En slik løsning kalles ofte en sekundærdisposisjon, og krever presis formulering for å holde juridisk. Vegard brukte en advokat med erfaring fra nettopp denne typen sammensatte familier til å sette opp testamentet, en prosess som tok to møter og kostet ham i overkant av 10 000 kroner, penger han mener var godt brukt sammenlignet med usikkerheten barna ellers ville sittet med.

Uten testament eller ektepakt, og dersom barna samtykker til uskifte fordi de ikke vil skape konflikt med stemoren rett etter dødsfallet, kan de i praksis måtte vente flere tiår på arven sin, helt til stemoren selv dør, uten garanti for at formuen da fortsatt er like stor eller går til dem i det hele tatt. Med testamentet Vegard nå har skrevet, får barna derimot sin pliktdel, til sammen rundt 3 667 000 kroner basert på dagens formue, direkte ved hans død, mens resten er sikret dem som sekundærarvinger etter at kona til slutt går bort.

Kort oppsummert

• Å sikre særkullsbarn arv i et nytt ekteskap krever normalt en kombinasjon av testament, ektepakt og en avklaring av retten til uskifte.
• En ny ektefelle kan bare sitte i uskifte med det som stammer fra deg, dersom dine særkullsbarn samtykker til det etter arveloven § 15.
• Stebarn arver ikke automatisk etter en steforelder, med mindre de er adoptert eller uttrykkelig satt inn som arving i et testament.
• En ektepakt kan holde formuen tydelig avgrenset som særeie, men bestemmer ikke i seg selv hvem som arver hva ved dødsfall.
• Et testament med en sekundærdisposisjon kan sikre barna pliktdelen direkte, samtidig som den nye ektefellen får bruke resten så lenge hun lever.