Paragraftekst

Har den lengstlevende testatoren overtatt arven etter et felles testament, rår den lengstlevende i levende live som en eier over hele formuen. Hvis testamentet bestemmer noe om arverett for den førstavdødes arvinger, men ikke om den nærmere fordelingen, skal halvparten av den samlede formuen gå til den førstavdødes arvinger og halvparten til den lengstlevendes arvinger. Gjelder bare for barnløse testatorpar.
Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Tre reserveregler for barnløse ektepar med dårlig skrevne testamenter:

A. I levende live: Enken rår over alt som eier — kan selge huset, reise bort pengene, gi gaver. Avdødes familie kan ikke blande seg inn.

B. 50/50 ved død: Testamentet sier «arven skal gå til begges familier» men ikke hvilken brøk? Loven klipper automatisk i to. 50 % til den første avdødes slekt, 50 % til den sist avdødes slekt.

C. Full frihet: Testamentet sa bare «lengstlevende tar alt» og ingenting om hva som skjer etterpå? Da eier enken alt fritt — kan skrive nytt testament til hvem hun vil. Gjør hun det ikke, deles alt 50/50.

Eksempel

Arvebrøken

Barnløse Hans og Grete, gjensidig testament: «Lengstlevende arver alt. Etter oss til begges familier.» Hans dør, Grete arver 4 mill. Grete dør 15 år etter, boet er 8 mill. Testamentet mangler brøk — § 62 b slår inn: 4 mill til Hans' brødre og nieser, 4 mill til Gretes slektninger.

Vanlige feil

Hva bør du gjøre?

Unngå at § 62 brukes: Skriv alltid inn en sekundærdisposisjon. «Når den lengstlevende av oss dør, fordeles formuen slik: 60 % til hans slekt, 40 % til hennes slekt.» Da slipper dere lovens reserveregler.

Dumme spørsmål

Er dette bare for barnløse?
Ja. Innledningen presiserer at disse reglene gjelder «hvis testatorene ikke etterlater seg livsarvinger». Har de barn, styres oppgjøret av barnas ufravikelige pliktdelsarv i stedet.