Garantipensjon: hvem får den, hvor mye og hva som trekkes fra

Garantipensjon: hvem får den

Garantipensjon er en del av alderspensjonen for deg som er født i 1963 eller senere. Den skal sørge for at du ikke ender med en veldig lav pensjon bare fordi du har hatt lav inntekt, jobbet lite eller kommet til Norge sent. Pensjonen består ellers av inntektspensjon, som du har tjent opp selv gjennom inntekt, og garantipensjonen fyller opp mellom det du har tjent opp og et fastsatt minstenivå.

Garantipensjon er ikke en egen ytelse som du må søke om. Den regnes ut sammen med resten av alderspensjonen din når du tar ut pensjon. Du får den hvis opptjeningen din ligger under nivået, og du oppfyller vilkårene om trygdetid.

Det er to ting som avgjør hvor mye du får: hvor lenge du har vært medlem av folketrygden, og hvor mye du selv har tjent opp. Har du jobbet hele livet i Norge med en vanlig lønn, vil inntektspensjonen din ofte ligge godt over garantinivået, og garantipensjonen blir liten eller faller helt bort. Har du hatt lav inntekt, vært hjemme med barn i mange år, jobbet deltid eller kommet til landet som voksen, er det oftere garantipensjonen som bærer en stor del av pensjonen din.

Er du født mellom 1954 og 1962, får du en andel av pensjonen etter disse reglene og resten etter de eldre reglene i kapittel 19, med minstepensjon i stedet for garantipensjon. Andelen etter garantipensjon øker med en tidel for hvert årskull (§ 20-19). Resten her gjelder garantipensjonen slik den virker etter kapittel 20.

Vilkår: trygdetid

For å ha rett til garantipensjon må du ha minst fem års trygdetid. Full garantipensjon får du med 40 års trygdetid. Har du kortere trygdetid, blir garantipensjonen tilsvarende mindre (folketrygdloven § 20-10).

Trygdetid er tidsrom fra du fyller 16 år til og med året du fyller 66, der du har vært medlem av folketrygden. For de fleste betyr det å bo eller arbeide i Norge. Når samlet trygdetid er minst fem år, avrundes den til nærmeste hele år. Trygdetiden for et år regnes først med når skatteoppgjøret for året er ferdig.

Det er også et vilkår at du er medlem av folketrygden, eller at du har minst 20 års samlet trygdetid. Det siste er viktig for den som flytter ut av Norge etter å ha bodd her lenge.

Den som var uføretrygdet på grunn av yrkesskade da han eller hun fylte 67, får full garantipensjon for den delen av pensjonen som svarer til uføregraden på grunn av yrkesskaden.

Hvor mye: satsene fra 1. mai 2026

Det er to satser, høy og ordinær. Fra 1. mai 2026 er høy sats 253 787 kroner i året og ordinær sats 234 765 kroner i året, ifølge forskriften om satser. Satsene gjelder ved 67 år, for ugradert pensjon og full trygdetid. Er trygdetiden kortere, eller tar du ut en del av pensjonen, får du en tilsvarende del.

Satsene reguleres hvert år med virkning fra 1. mai, samtidig med grunnbeløpet. Fra 1. mai 2026 er grunnbeløpet 136 549 kroner. Reguleringen følger et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst (§ 20-18). I 2026 ble satsene økt med 4,69 prosent.

Hvilken sats du får, avhenger av om du bor alene eller sammen med noen. Du får ordinær sats hvis du lever sammen med en ektefelle som får uføretrygd, alderspensjon eller avtalefestet pensjon, eller som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er over to ganger grunnbeløpet. Dette gjelder også samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Alle andre får høy sats (§ 20-9). Har ektefellen din uføretrygd eller pensjon, eller inntekt over to G, som er 273 098 kroner fra 1. mai 2026, er det altså ektefellens situasjon som gir deg lavere sats.

Hva som trekkes fra: 80-prosentregelen

Garantipensjonen er ikke et tillegg. Den avkortes mot det du har tjent opp selv. Garantipensjonsnivået ganges med delingstallet ved 67 år, og så trekkes 80 prosent av pensjonsbeholdningen din fra. Det som er igjen, er beholdningen din av garantipensjon (§ 20-11).

I praksis betyr det at hver krone du får i inntektspensjon, reduserer garantipensjonen med 80 øre. Samlet pensjon øker bare med 20 øre per krone. Tar du ut hel alderspensjon, blir samlet pensjon dermed ikke lavere enn garantipensjonen du har rett til, men den vokser langsomt så lenge du ligger under nivået. Når inntektspensjonen er høy nok til å bruke opp hele garantipensjonen, blir det ingen garantipensjon igjen.

Mottar du hel alderspensjon, og utbetalt pensjon likevel blir lavere enn garantipensjonssatsen du har rett til, betales differansen som et tillegg (§ 20-18 femte ledd).

Uttak før og etter 67 år

Garantipensjon beregnes som en egen beholdning, med eget delingstall, ved siden av beholdningen for inntektspensjon. Delingstallet er tallet Nav deler beholdningen på for å få årlig pensjon. Tar du ut pensjonen etter 67, oppreguleres garantipensjonsnivået som gjaldt da du fylte 67 med lønnsveksten fram til uttaket. Tar du ut før 67, må summen av inntektspensjon og garantipensjon minst tilsvare garantipensjonsnivået med full trygdetid og høy sats (§ 20-15). Er opptjeningen din for lav, kan du ikke ta ut ved 62.

Det er altså to forskjellige ting: Garantipensjonen sikrer deg et minstenivå ved 67, og kravet i § 20-15 hindrer tidlig uttak for dem som ikke har nok opptjening.

Hva du bør sjekke

Se på pensjonsbeholdningen og trygdetiden din i Navs pensjonskalkulator, og sjekk hvilken sats du får. Er du gift eller samboer, kan satsen endre seg hvis ektefellens situasjon endrer seg. Er du uenig i vedtaket, kan du klage, og da bør du først sjekke at trygdetiden stemmer med de årene du faktisk har bodd eller arbeidet i Norge. Fristen er seks uker (§ 21-12 femte ledd). Les også om garantipensjon og minstepensjon.

Kort oppsummert

• Garantipensjon sikrer et minstenivå for deg med lav opptjening, og gjelder fullt ut for deg som er født i 1963 eller senere.
• Du må ha minst fem års trygdetid, og full garantipensjon krever 40 år.
• Fra 1. mai 2026 er høy sats 253 787 kroner og ordinær sats 234 765 kroner i året, ved full trygdetid.
• Garantipensjonen avkortes med 80 prosent av inntektspensjonen, så den virker som et gulv.
• Før 67 år må opptjeningen din minst tilsvare garantinivået med høy sats.