§ 20-18. Regulering av pensjonsbeholdning og alderspensjon

Paragrafen avgjør hvordan pensjonen holder følge med lønns- og prisutviklingen. Reglene er ulike for oppsparte beholdninger og for pensjon som utbetales. Beholdningen din, altså det oppsparte pensjonsgrunnlaget, følger lønnsveksten. Pensjon som allerede utbetales, justeres etter et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Satsene for garantipensjon justeres på samme måte som utbetalt pensjon. Endringene gjelder fra 1. mai hvert år.

Grunnlaget er forventet lønnsutvikling og prisvekst i reguleringsåret. Forventningene justeres for avvik som har vist seg tidligere. For lønn ser man på de to siste årene, for pris på året før. Eksempel: viste den forventede lønnsveksten seg å være for lav, kan dette rettes opp i senere reguleringer. Kongen fastsetter reguleringsfaktorene, altså tallene reguleringen bygger på, og satsene for garantipensjon. Kongen kan også gi forskrifter, og departementet kan gi regler om framgangsmåten i noen av tilfellene.

Mottar du hel alderspensjon og pensjonen blir lavere enn garantipensjonssatsen du har rett til etter §§ 20-9 og 20-10, utbetales differansen som et tillegg. Ytelser som kan regnes med ved tidlig uttak, teller som utbetalt pensjon her. Første gang pensjonen eller beholdningen reguleres etter uttak eller endret uttaksgrad, tas det hensyn til når på året uttaket eller endringen skjedde.

Sammenhengen med andre paragrafer er tett. Trygdetiden etter § 20-10 avgjør hvor høy garantipensjonssatsen er for deg, og dermed når tillegget kommer inn. Satsene fastsettes i forbindelse med den årlige reguleringen, se § 20-9. For årskullene 1954 til 1962 gjelder denne paragrafen tilsvarende for den delen av pensjonen som utbetales etter kapittel 20, og tillegget regnes da ut fra samlet pensjon etter kapittel 19 og 20, se § 20-19. Uttaksreglene står i § 20-14, omregning ved endret grad i § 20-16 og omregning ved opptjening etter uttak i § 20-17.