§ 20-19. Alderspensjon for årskullene 1954 til 1962: overgangen mellom gamle og nye regler

Paragrafen er en overgangsregel. Alderspensjonen er lagt om fra gamle til nye regler, og de som er født i årene 1954 til 1962, får en blanding. Pensjonen deles i to deler. Den ene delen regnes etter de nye reglene i dette kapitlet, den andre etter de eldre reglene i kapittel 19. Fordelingen avhenger av hvilket år du er født i.

Den som er født i 1954, får en tidel av pensjonen etter de nye reglene og ni tideler etter de gamle. For hvert årskull som følger, flyttes en tidel fra de gamle til de nye reglene. Født i 1962 betyr ni tideler etter de nye reglene og en tidel etter de gamle.

Andre ledd sier hvordan reguleringen fungerer for den delen som utbetales etter dette kapitlet. Reglene i § 20-18 gjelder tilsvarende, altså årlig justering fra 1. mai. Når tillegget i § 20-18 skal beregnes, brukes den samlede pensjonen fra begge kapitler. Garantipensjonssatsen som skal legges til grunn, settes sammen av forholdsmessige andeler av satsen for minste pensjonsnivå i kapittel 19 og garantipensjonssatsen i kapittel 20. Andelene følger fordelingen i første ledd.

Tredje ledd knytter overgangen til tidlig uttak. Når det vurderes om du kan ta ut alderspensjon før 67 år etter § 20-15, er det samlet pensjon fra begge kapitler som teller. Da kan du ikke bare se på den delen som er beregnet etter nye regler. Kravet i § 20-15 er at summen av inntekts- og garantipensjon minst skal nå garantipensjonsnivået med full trygdetid, regnet med høy sats.

Nabobestemmelsene i kapitlet bygger videre på dette. Paragrafen § 20-19a gir et eget gjenlevendetillegg for årskullene 1954 til 1957 som tar ut pensjon innen utgangen av 2019. Paragrafen § 20-20 handler om garanti for opptjente rettigheter, og § 20-21 om pensjon opptjent før 1. januar 2010.