Kan fullmektigen og en verge virke samtidig for samme person?

To ordninger som kan stå ved siden av hverandre

En fremtidsfullmakt er en avtale personen selv har laget mens hun var frisk. Et vergemål er et tiltak som statsforvalteren eller retten setter i gang. De to utelukker ikke hverandre. Loven regner uttrykkelig med at begge kan finnes samtidig, og regulerer hva som skjer da.

Det er to hovedsituasjoner. I den første dekker ikke fullmakten alt personen trenger hjelp til. I den andre kan ikke fullmektigen representere personen i en bestemt sak fordi han selv har en motstridende interesse. I begge tilfeller kan vergen få et snevert mandat, mens fullmektigen fortsetter med resten.

Verge for det fullmakten ikke dekker

Vergemålsloven § 80 sier at en fremtidsfullmakt kan begrenses til bestemte områder. En fullmakt som bare gjelder bankforhold, gir ikke fullmektigen rett til å ta avgjørelser om bolig, kjøretøy eller andre saker. Noen forhold kan heller ikke legges inn i en fremtidsfullmakt uten særskilt hjemmel i lov, for eksempel å opprette eller tilbakekalle testament.

Er det behov for hjelp på områder fullmakten ikke dekker, kan vergemål være svaret. Etter vergemålsloven § 91 skal statsforvalteren eller retten vurdere om vilkårene for vergemål er oppfylt. Ved vurderingen skal det legges vekt på om fullmektigen ivaretar fullmaktsgiverens interesser som forutsatt i fullmakten, og om det er behov for ytterligere bistand.

Vergemålet skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Det skal ta stilling til omfanget, og kan avgrenses til de områdene fullmakten ikke dekker.

Verge når fullmektigen er inhabil

Fullmektigen kan ikke representere fullmaktsgiveren i saker der han ville vært inhabil som verge. Etter vergemålsloven § 34 er man inhabil når man selv eller noen man står nær har en interesse i saken som strider mot interessene til den man handler for. Ektefelle, samboer, slektninger i rett opp- og nedstigende linje og søsken regnes alltid som nærstående.

Vergemålsloven § 86 gir løsningen. Er fullmektigen inhabil, kan han selv eller de som kan begjære vergemål, be statsforvalteren oppnevne en verge med et mandat begrenset til de forholdene som gjør fullmektigen inhabil. De som kan begjære, er listet i vergemålsloven § 56: personens ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving eller søsken, og behandlende lege eller tilsynslege ved en institusjon der personen er innlagt eller bor.

Ordningen kalles ofte setteverge. Vergen trer inn i den ene saken, og fullmektigen beholder alt annet.

Hvordan de to samarbeider i praksis

Fullmektigen står under tilsyn fra statsforvalteren på en annen måte enn vergen. Vergen skal gi statsforvalteren de opplysningene den ber om, og trenger samtykke til en rekke viktige disposisjoner. Fullmektigen er ikke bundet på samme måte, men statsforvalteren kan kreve opplysninger og regnskap også av ham etter vergemålsloven § 90. Når begge virker samtidig, er det viktig at hver av dem vet hva den andre har ansvar for.

Mandatet til vergen og omfanget av fullmakten bør derfor ligge side om side hos statsforvalteren og hos de som trenger å se dem. Banker og andre som skal ta imot en underskrift, vil ellers ikke vite hvem som har rett til hva. En påtegning på fullmakten, som vergemålsloven nevner, løser nettopp dette.

Når vergemålet erstatter fullmakten

Noen ganger er fullmakten ikke lenger tilstrekkelig. Kanskje fullmektigen ikke gjør jobben, eller situasjonen har blitt så sammensatt at en verge under tilsyn er bedre. Da kan vergemål opprettes for hele området.

Det kan skje etter begjæring fra de som er nevnt i § 56, fra fullmektigen selv, eller etter statsforvalterens eget initiativ. Skal vergemålet erstatte fullmakten, skal statsforvalteren om mulig kalle fullmakten tilbake samtidig. Tilbakekallet skjer ved at fullmakten kreves tilbake eller ødelegges, og fullmektigen må levere den ut. Setter vergemålet bare deler av fullmakten til side, skal statsforvalteren om mulig skrive en påtegning om dette på selve fullmakten, slik at banker og andre ser hva som gjelder.

Husk at et vergemål forutsetter at lovens vilkår er oppfylt. Det gjelder blant annet at personen på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser. Vergemålet er i utgangspunktet et frivillig støttetiltak, og det kan ikke opprettes i strid med personens ønsker.

Kort oppsummert

• Fullmektig og verge samtidig er mulig. Fremtidsfullmakt og vergemål utelukker ikke hverandre.
• Vergemål kan opprettes for områder fullmakten ikke dekker, eller for saker der fullmektigen er inhabil.
• Fullmektigen eller nære pårørende kan be statsforvalteren oppnevne en verge med begrenset mandat.
• Erstatter vergemålet fullmakten, skal fullmakten om mulig kalles tilbake. Settes den bare delvis til side, skal det om mulig føres påtegning.