§ 91. Vergemål for den som har fremtidsfullmakt

Paragrafen gjelder hva som skjer når en person med fremtidsfullmakt likevel kan trenge vergemål. Fullmakten stenger ikke for vergemål. Loven sier hvem som kan ta saken opp, hva som skal vurderes, og hva som skjer med fullmakten hvis et vergemål kommer.

De som kan begjære (be om) vergemål for giveren, er de som § 56 nevner og den som er utpekt som fullmektig i fullmakten. Etter § 56 gjelder det for eksempel personen selv, ektefelle eller behandlende lege. Statsforvalteren kan også ta opp saken av eget tiltak.

Statsforvalteren eller retten vurderer om vilkårene for vergemål er oppfylt, etter reglene i kapittel 4. Ved vurderingen skal det legges vekt på to ting: om fullmektigen ivaretar giverens interesser slik fullmakten forutsetter, og om giveren trenger mer hjelp. Vurderingen gjelder dermed ikke bare giverens tilstand, men også hvordan fullmakten fungerer.

Kommer det et vergemål som tar over for fullmakten, må statsforvalteren så vidt mulig sørge for at fullmakten trekkes tilbake på samme tid. Da gjelder § 89 tredje ledd tilsvarende. Tilbakekall skjer da ved at fullmakten kreves tilbake eller ødelegges, fullmektigen må levere den på krav, og en tredjeperson som har fått en særskilt erklæring, er også omfattet. Rekker vergemålet bare til å skyve fullmakten delvis til side, skal statsforvalteren så langt det går skrive en merknad (påtegning) om det på selve fullmakten.

§ 89 inneholder tilbakekallsreglene som denne paragrafen viser til. § 86 gjelder inhabile fullmektiger, og § 90 handler om opplysnings- og regnskapsplikt for fullmektigen. § 99 om statsforvalterens myndighet i internasjonale forhold viser hit.