Fornærmet i straffesak: hjelp, informasjon og erstatning

Hvem som regnes som fornærmet

Fornærmet er den som lovbruddet gikk ut over. Det er den som ble slått, frastjålet noe, truet eller utsatt for et overgrep. Er flere rammet av samme handling, er alle fornærmet.

Straffeprosessloven bruker også ordet om andre skadelidte som har et erstatningskrav mot den siktede (den politiet har tatt ut siktelse mot), etter straffeprosessloven § 3. Et forsikringsselskap som har betalt for skaden, kan derfor ha visse rettigheter i saken. De sterkeste rettighetene, blant annet bistandsadvokat, gjelder bare den som selv ble rammet.

Dør noen som følge av lovbruddet, får de etterlatte mange av de samme rettighetene. Etterlatte er ektefelle eller samboer, barn og foreldre. Er den fornærmede under 18 år, er det vergen, vanligvis foreldrene, som bruker rettighetene. En 15-åring kan likevel selv velge å bruke dem.

Dette skal politiet fortelle deg underveis

Første gang du blir avhørt, skal politiet informere deg om rettighetene dine i saken. Det står i straffeprosessloven § 93e. Påtaleinstruksen (forskriften med utfyllende regler for politiet og påtalemyndigheten) sier at du i det samme avhøret skal spørres om hva du mener om at saken blir påtalt, og at du skal få vite at du kan kreve erstatning i straffesaken.

Hvor mye informasjon du får senere, avhenger av saken:

• Har du bistandsadvokat, skal politiet holde deg orientert om hvordan saken utvikler seg, med mindre det skader etterforskingen. Du får da også en egen kontaktperson i politiet.
• Har du ikke bistandsadvokat, skal du informeres «etter behov». Det betyr i praksis at du ofte må spørre selv.
• Blir det tatt ut tiltale, skal du få beskjed om det, og om at du kan be om å se tiltalebeslutningen.
• Når dommen er rettskraftig, skal påtalemyndigheten fortelle deg resultatet, hvis du ikke har fått vite det på annen måte.

Er saken særlig alvorlig og du har bistandsadvokat, skal du også varsles når den siktede blir varetektsfengslet eller løslatt. Kriminalomsorgen skal varsle deg før en domfelt slippes ut, når det har betydning for deg å kjenne tidspunktet.

Innsyn i dokumentene i saken

Du kan be om å få lese dokumentene i saken. Etter straffeprosessloven § 242 skal du få det så langt det kan skje uten å skade etterforskingen eller sette andre i fare. Etter at tiltale er tatt ut, gir § 264 a deg en tilsvarende rett.

Innsyn betyr ikke alltid kopi. Ofte får du lese dokumentene hos politiet. Kopi av din egen forklaring får du ikke uten at politiet sier ja, fordi det kan påvirke hva du sier i retten senere. Bistandsadvokaten får derimot kopi av forklaringen din og av tiltalebeslutningen.

Nekter politiet deg innsyn, kan du kreve at retten avgjør spørsmålet.

Bistandsadvokat i de alvorligste sakene

En bistandsadvokat skal passe på dine interesser i straffesaken. Etter straffeprosessloven § 107 a har du rett til bistandsadvokat i saker om blant annet mishandling i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuallovbrudd, menneskehandel, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Du har også rett til det når det er grunn til å tro at du får betydelig skade på kropp eller helse. Retten kan oppnevne bistandsadvokat i andre saker når sakens art og alvor tilsier det.

Staten betaler bistandsadvokaten. Du kan selv velge hvem du vil ha, og politiet skal fortelle deg om ordningen første gang dere har kontakt. Du har rett til å vente med å forklare deg til bistandsadvokaten er på plass.

Bistandsadvokaten kan være med i politiavhøret, be om flere etterforskingsskritt, stille spørsmål til deg i retten og protestere mot spørsmål som er krenkende eller ikke har med saken å gjøre. Hun eller han fremmer også erstatningskravet ditt. Søknaden om voldserstatning fra staten er derimot ikke en del av oppdraget.

Erstatning og oppreisning i selve straffesaken

Du trenger ikke saksøke gjerningspersonen i et eget sivilt søksmål. Kravet ditt kan behandles i straffesaken, så lenge det springer ut av samme handling. Det kan være tapt arbeidsinntekt, utgifter til lege og tannlege, ødelagte klær eller en stjålet telefon. Ved forsettlig vold og overgrep kan du også kreve oppreisning (en engangssum for den krenkelsen og belastningen du har vært utsatt for).

Det er to måter å gjøre det på. Påtalemyndigheten kan fremme kravet for deg etter § 427. Da må du gi politiet opplysninger om hva du krever, hva kravet bygger på, og hvilke bevis du har. Alternativt fremmer du kravet selv for retten etter straffeprosessloven § 428. Har du bistandsadvokat, skjer det alltid på denne måten.

Fristen for å sette fram kravet for retten er to uker før hovedforhandlingen (selve rettssaken), med mindre retten setter en annen frist. Kvitteringer, legeerklæringer og lønnsslipper bør derfor samles tidlig.

Får du dom for erstatningen og gjerningspersonen ikke betaler, kan Innkrevingsmyndigheten kreve inn pengene for deg hvis du ønsker det.

Når saken blir henlagt

Henleggelse betyr at politiet avslutter saken uten å reise tiltale. Har du anmeldt saken, skal du få skriftlig beskjed om henleggelsen og om hvordan du klager.

Du kan klage til nærmeste overordnede påtalemyndighet, vanligvis statsadvokaten, etter straffeprosessloven § 59 a. Klagefristen er tre uker fra du fikk beskjeden. Klagen sendes til det politidistriktet som henla saken. Skriv kort hvorfor du mener saken bør etterforskes videre, og pek gjerne på bevis eller vitner politiet ikke har sjekket.

Hjelp du kan få som fornærmet i straffesak utenfor rettssalen

Mye av hjelpen ligger utenfor selve saken:

• Støttesentrene for kriminalitetsutsatte er et gratis tilbud som drives av politiet. De gir informasjon om hvordan saken går for seg, støtter deg når du skal vitne, og hjelper deg med å søke voldserstatning.
• Voldserstatning er en ordning der staten betaler erstatning til den som er utsatt for vold og visse andre forbrytelser. Den kan dekke kravet ditt når gjerningspersonen ikke betaler, eller når saken aldri kommer til retten.
• Politiet kan ilegge besøksforbud mot den som truer eller forfølger deg, etter straffeprosessloven § 222 a. Du kan selv be om det.
• Ved avhør kan du som regel ha med en person du stoler på, så lenge vedkommende ikke selv er vitne i saken.

Kort oppsummert

• Som fornærmet i straffesak har du krav på informasjon, innsyn i dokumentene og hjelp til å kreve erstatning.
• Bistandsadvokat får du i saker om vold i nære relasjoner, seksuallovbrudd og andre alvorlige saker, og staten betaler.
• Erstatningskravet kan avgjøres i straffesaken, og fristen er normalt to uker før rettssaken.
• Henleggelse kan påklages innen tre uker.
• Støttesentrene og voldserstatningsordningen hjelper deg også når saken stopper opp.