Må foreldrene skatte når barnet bor gratis i leiligheten deres?
Nei, foreldrene betaler ikke skatt av at barnet bor gratis i leiligheten deres. Uten vederlag er det ingen leieinntekt. Leiligheten regnes likevel med i foreldrenes formue, og den verdsettes høyere hvis de ikke selv bor der. Selger de senere, er ikke barnets bruk botid for foreldrene, så gevinsten kan være skattepliktig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Gratis bruk gir ingen leieinntekt
Skatteloven regner som inntekt «enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet» (skatteloven § 5-1). Utleie av fast eiendom er avkastning av kapital (§ 5-20). Når barnet ikke betaler noe, har foreldrene ikke fått noen fordel i form av penger eller noe annet, og det er ingen avkastning å skattlegge.
Dette gjelder uavhengig av hvor lenge barnet bor der, og uavhengig av hvor mye leiligheten kunne vært leid ut for. Loven skattlegger ikke leie du kunne ha tatt, bare leie du faktisk har fått.
Et barn som bor gratis i en leilighet foreldrene eier, er heller ikke noe som må meldes til skattemyndighetene. Det er ingen post i skattemeldingen for å låne ut en bolig uten vederlag.
Hva hvis barnet betaler noe
Betaler barnet litt, må du vurdere om det er leie. Kaller dere det husleie, regnes det normalt som leie, også når beløpet er lavt. Da kommer reglene i skatteloven § 7-2 inn.
Leieinntekt fra egen bolig er skattepliktig, men loven har et unntak når hele eller en større del av boligen leies ut for inntil 20 000 kroner i inntektsåret. Betaler barnet for eksempel 1 500 kroner i måneden, blir det 18 000 kroner i året, og leien er skattefri. Er beløpet høyere, er hele leien skattepliktig, og du kan trekke fra kostnader til utleien.
Dekker barnet bare egne forbruksutgifter, som strøm som barnet selv bruker, er det vanskeligere å si at foreldrene har fått noen inntekt. Loven sier ikke noe spesifikt om slike tilfeller, så det avhenger av hva avtalen går ut på og hva pengene dekker.
Leiligheten er fortsatt foreldrenes formue
Selv om det ikke er noen inntekt å skatte av, er leiligheten en del av formuen til den som eier den. Hvordan verdien regnes ut, følger av skatteloven § 4-10. Primærbolig verdsettes til 25 prosent av beregnet omsetningsverdi, og sekundærbolig til 100 prosent.
Loven definerer ikke primærbolig og sekundærbolig i § 4-10. Bor ikke foreldrene selv i leiligheten, men barnet gjør det, er det naturlig å regne den som sekundærbolig for dem. Det gir en vesentlig høyere skattemessig verdi enn en bolig de bruker selv. Er det en leilighet barnet eier selv, er det barnets formue og ikke foreldrenes.
Formuesskatt betales bare av formue over bunnfradraget, så det har bare betydning for foreldre som allerede har en stor samlet formue.
Hva skjer hvis foreldrene selger
Bruken til barnet gir foreldrene ingen skattefri botid. For at gevinst ved salg av bolig skal være skattefri, må eieren selv ha brukt hele eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før salget, og ha eid den i mer enn ett år (skatteloven § 9-3 andre ledd). Det er eierens egen bruk som teller.
Har foreldrene aldri bodd i leiligheten, er gevinsten skattepliktig ved salg. Har de bodd der selv i ett av de to siste årene før salget, kan gevinsten være skattefri, selv om barnet bor der nå. Et tap ved salg gir bare fradrag så langt en gevinst ville vært skattepliktig (§ 9-4). Selger foreldrene med tap, er det altså ikke sikkert at de får fradrag for det.
Gunnar, Reidun og Mia
Gunnar og Reidun Strand kjøpte en toromsleilighet i Trondheim i 2018 for 2 600 000 kroner. Datteren Mia studerer der og bor gratis i leiligheten. Gunnar og Reidun bor selv i et hus i en annen kommune.
Mia betaler ikke noe, så foreldrene har ingen leieinntekt. Leiligheten har en beregnet omsetningsverdi på 2 400 000 kroner. Siden de ikke bruker den som bolig, verdsettes den som sekundærbolig til 100 prosent, altså 2 400 000 kroner i formuen deres. Hadde de brukt den som primærbolig, ville verdien vært 25 prosent, altså 600 000 kroner.
Tre år senere vil de selge og får 3 900 000 kroner. Gevinsten er 3 900 000 minus 2 600 000, altså 1 300 000 kroner. Siden verken Gunnar eller Reidun har bodd i leiligheten, er gevinsten skattepliktig. Mias bo-tid teller ikke for dem.
Foreldre som heller vil overføre leiligheten til barnet, kan gjøre det som gave. Gaveoverføring regnes ikke som realisasjon (skatteloven § 9-2 tredje ledd), så foreldrene får ikke gevinstbeskatning når gaven gis. Hvilken inngangsverdi barnet får, følger av reglene i § 9-7. Når barnet senere selger, er det barnets egen eiertid og botid som avgjør om gevinsten er skattefri.
Kort oppsummert
- Foreldre som lar barnet bo gratis i leiligheten sin, har ingen leieinntekt å skatte av.
- Betaler barnet husleie, gjelder reglene om utleie, og leie under 20 000 kroner i året er skattefri.
- Leiligheten er foreldrenes formue og verdsettes normalt som sekundærbolig til 100 prosent når de ikke bor der selv.
- Barnets bruk er ikke botid for foreldrene, så gevinst ved et senere salg kan være skattepliktig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.