Har jeg forbrukerrettigheter når jeg kjøper til enkeltpersonforetaket?
Du har forbrukerrettigheter bare når du ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, og det avgjøres av hva du skal bruke varen til, ikke av om du har et enkeltpersonforetak. Kjøper du hovedsakelig til foretaket, er du ikke forbruker, og forbrukerkjøpsloven, angrerettloven og håndverkertjenesteloven gjelder ikke for kjøpet. Kjøper du til privat bruk, er du forbruker selv om du driver ENK ved siden av. Brukes varen til begge deler, er det hovedbruken som teller.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik avgjør loven om du er forbruker
De forbrukerlovene som oftest er aktuelle, bruker den samme tankegangen. Forbruker er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet (forbrukerkjøpsloven § 1). Samme definisjon står i angrerettloven § 5 bokstav a og i håndverkertjenesteloven § 1. Selgeren må dessuten opptre i næringsvirksomhet for at et kjøp skal være et forbrukerkjøp.
Poenget er at loven ser på hva du gjør med kjøpet, ikke på hvem du er. En person med enkeltpersonforetak kan være forbruker i ett kjøp og næringsdrivende i det neste.
Et enkeltpersonforetak er ikke en egen kjøper
Et enkeltpersonforetak er ikke en egen juridisk person. Det er deg som kjøper, uansett om du bruker firmanavn og organisasjonsnummer. Derfor er spørsmålet aldri om foretaket er forbruker, men om du som person handler hovedsakelig som ledd i næringsvirksomhet. Et aksjeselskap er derimot aldri forbruker, siden det ikke er en fysisk person.
Det følger av dette at forbrukervernet ikke forsvinner fordi du har registrert et foretak. Skal du kjøpe en vaskemaskin til huset, har du samme rettigheter som andre privatpersoner. Mister du dem, skjer det fordi kjøpet i hovedsak hører til virksomheten.
Når bruken er blandet
Mange kjøp brukes både privat og i jobben, for eksempel en mobil, en bærbar PC eller en bil. Loven sier ikke noe mer enn at det er hovedbruken som avgjør. Det er derfor en helhetsvurdering, og følgende forhold kan tale for at kjøpet er til næring:
- varen er kjøpt for å brukes i virksomheten, og mesteparten av bruken skjer der
- fakturaen er stilet til foretaket, med organisasjonsnummer
- mva er trukket fra som inngående avgift (som du bare kan når varen brukes i avgiftspliktig virksomhet)
- kjøpet er ført som driftsutgift eller anskaffelse i regnskapet
Omvendt kan det tale for forbrukerkjøp at varen er til hjemmet eller privat bruk, at du har betalt fra privat konto, og at ingenting er ført i regnskapet. Ingen enkeltfaktor avgjør alene. Er det tvil, vil det være bruken som til slutt veier tyngst, og det kan hende du må dokumentere den.
Selger du selv eller kjøper fra en privatperson, er bildet et annet. Et forbrukerkjøp krever at selgeren opptrer i næringsvirksomhet (forbrukerkjøpsloven § 1), så kjøper du en brukt maskin av en privatperson, er det ikke et forbrukerkjøp, selv om du kjøper den privat.
Hva du har som forbruker, og hva du mister
Er du forbruker, har du blant annet rett til å angre på nettkjøp i 14 dager (angrerettloven § 21). Du kan reklamere på en mangel innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget den, og fristen kan aldri være kortere enn to måneder fra du oppdaget den (forbrukerkjøpsloven § 27). Selgeren kan ikke avtale seg bort fra reglene til skade for deg.
Er du ikke forbruker, gjelder kjøpsloven, og avtalen og selgerens vilkår veier tyngre. Angreretten faller bort. Forskjellene er gjennomgått i kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven. Du har likevel vern i avtaleloven og markedsføringsloven, blant annet mot svik og urimelige avtaler.
Elin og tre kjøp
Elin Nygård er fotograf og driver enkeltpersonforetaket Nygård Foto. Hun gjør tre kjøp i løpet av en måned.
Hun kjøper et kamerahus til 32 000 kr på nett. Det skal brukes på oppdrag, fakturaen er stilet til Nygård Foto, og mva er trukket fra. Hun er ikke forbruker. Oppdager hun en feil, gjelder kjøpsloven, og hun har ingen angrerett.
Hun kjøper en vaskemaskin til 7 500 kr til leiligheten sin, og betaler fra privat konto. Det er et forbrukerkjøp. Hun har angrerett hvis hun handler på nett, og forbrukerkjøpsloven gjelder.
Hun kjøper også en bærbar PC til 14 000 kr. Hun bruker den til bildebehandling i jobben, og datteren bruker den til skolearbeid et par timer i uka. Mesteparten av bruken er til foretaket, og hun fører kjøpet i regnskapet. PC-en er trolig et næringskjøp. Hadde det motsatte vært tilfellet, med bruk hovedsakelig i hjemmet, ville hun hatt forbrukervern.
Dette kan du gjøre før kjøpet
Er du i tvil om hvilket vern du har, kan du få mye gratis ved å avklare det på forhånd. Bestem hvem som er kjøper, privat eller foretaket, og bruk samme navn på bestilling, faktura og betaling. Da blir det lettere å vise senere hva kjøpet var til. Lagrer du dokumentasjon på bruken og hvorfor du kjøpte, står du sterkere hvis det blir tvist.
Er du uenig med selgeren om du er forbruker, er det de faktiske forholdene rundt kjøpet som avgjør, ikke hva selgeren eller du selv kaller deg. Forskjellen mellom å handle privat og i foretaket får også følger for skatt og regnskap. Det er beskrevet i blandet bruk privat og firma.
Kort oppsummert
- Forbrukerrettigheter for kjøp til enkeltpersonforetaket finnes bare når du ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
- Det er kjøpets formål som avgjør, ikke om du har registrert et foretak.
- Ved blandet bruk er det hovedbruken som teller, og regnskap, faktura og mva kan tale for næringsbruk.
- Kjøper du hovedsakelig til foretaket, gjelder kjøpsloven og avtalen, uten angrerett.
- Kjøper du privat, har du forbrukerrettigheter selv om du driver et foretak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.