Fellesmåling av strøm: kan jeg kreve egen måler?

Hva fellesmåling betyr

Ved fellesmåling går strømmen til bygget gjennom én eller noen få målere, og laget eller sameiet får én regning. Regningen dekkes over felleskostnadene. Hver bolig har ofte eget sikringsskap og egne stikkontakter, men forbruket i den enkelte bolig leses ikke av.

I et slikt system er det ingen som vet hvor mye du selv bruker. Kostnaden fordeles etter nøkkelen, ikke etter forbruk. Hvem som har bidratt til at regningen ble høy, kommer ikke frem.

Ingen rett for den enkelte

Verken borettslagsloven eller eierseksjonsloven har en regel som gir en andelseier eller seksjonseier rett til å kreve egen måler. Anlegget i bygget tilhører laget eller sameiet, og det er laget eller sameiet som har avtalen med nettselskapet og strømleverandøren. Kostnaden for en slik omlegging faller på fellesskapet, og derfor må fellesskapet bestemme.

Det du kan gjøre, er å foreslå endringen. I et borettslag skal en sak som er meldt inn før fristen, nevnes i innkallingen til ordinær generalforsamling, og da kan møtet ta stilling til den.

Når forbruk kan legges til grunn

Borettslagsloven § 5-19 sier at felleskostnadene skal fordeles ut fra verdiene på boligene eller andre retningslinjer i bygge- og finansieringsplanen. Når særlige grunner taler for det, skal visse kostnader fordeles etter nytten for den enkelte bolig eller etter forbruk. Eierseksjonsloven § 29 har samme regel for sameiene, men med ordet «kan» i stedet for «skal».

Individuell måling av strøm er en praktisk forutsetning for å bruke forbruk som fordelingsgrunnlag. Uten måler finnes det ikke noe tall å fordele etter. Om det er en særlig grunn, avgjør de konkrete forholdene i bygget, for eksempel om strømmen brukes til oppvarming av den enkelte bolig eller bare til lys i fellesarealene.

Individuell måling gir ikke bare rettferdighet. Den kan gi et insentiv til å bruke mindre strøm, men den koster også. Målere må kjøpes og settes inn, forbruket må leses av og regnes om, og noen må ta seg av klager. Dessuten kan en hjørneleilighet bruke mer strøm enn en leilighet midt i bygget, uten at eieren kan gjøre noe med det. Slike forhold bør dere ta med når dere vurderer om forbruk er et rimelig grunnlag.

Merk at loven snakker om «visse kostnader». Det er ikke hele strømregningen som må fordeles etter forbruk. En del, for eksempel det som går til trapper og kjeller, kan fortsatt være felles.

Slik får du saken opp

Send forslaget skriftlig til styret før fristen for å melde inn saker. I sameier kan årsmøtet bare ta beslutning i saker som står i innkallingen, bortsett fra de faste sakene på ordinært årsmøte (§ 45).

Forslaget bør beskrive hva det koster å sette inn målere, hvem som skal lese dem av og regne om, og hvordan resten av kostnaden skal fordeles. Mangler det slike opplysninger, blir det vanskelig for de andre å si ja.

Selve avgjørelsen følger de vanlige flertallsreglene. Fordelingen av kostnader etter forbruk kan vedtas på generalforsamlingen. Skal det gjøres inngrep i bygget for å montere målerne, kan arbeidet gå ut over vanlig forvaltning, og da trengs to tredjedels flertall. Hvilket tilfelle dere står i, må vurderes ut fra hva som faktisk skal bygges om. Se også forklaringen av alminnelig flertall og to tredjedels flertall.

Kort oppsummert

• Du kan ikke kreve egen strømmåler alene når strømmen er felles.
• Fordelingen følger verdiforholdet i borettslag og sameiebrøken i sameie.
• Når særlige grunner taler for det, kan visse kostnader fordeles etter forbruk.
• Individuell måling er en sak for generalforsamlingen eller årsmøtet.
• Et forslag med kostnadsoverslag har størst sjanse for å få flertall.