Felles vannverk med naboene: ukjente plikter og kostnader
Et felles vannverk med naboene gir deg plikter og kostnader som selgeren må ha opplyst om, og som du kan ha krav på grunn av hvis han tidde om dem. Leverer systemet vann til mer enn én bolig, regnes det som et vannforsyningssystem med en vannverkseier som har ansvaret etter drikkevannsforskriften. Om ukjente forhold er en mangel, avhenger av hva selgeren visste og hva salgsoppgaven sa. Du må selv sannsynliggjøre at du ikke fikk opplysningene du hadde grunn til å regne med.
Hva et felles vannverk innebærer
Forsyner brønnen eller kilden bare én bolig, er det en enkeltvannforsyning. Eieren er da selv ansvarlig for at vannet er helsemessig trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge. Mattilsynet fører ikke tilsyn med enkeltbrønner.
Leverer systemet vann til mer enn én bolig, er det et vannforsyningssystem. Da finnes det en vannverkseier som har ansvaret for kravene i drikkevannsforskriften. Vannverkseieren skal blant annet registrere vannforsyningssystemet på skjema fra Mattilsynet, og Mattilsynet fører tilsyn med slike systemer.
Sitter du med andeler i et felles vannverk sammen med naboene, kan det bety at du deler ansvaret for både kvalitet, drift og vedlikehold. Hvordan fordelingen er i ditt tilfelle, står i avtaler, vedtekter eller et sameiedokument. Mangler slike papirer, kan uklarheten være et problem i seg selv.
Plikter og kostnader du kan bli overrasket over
Vannverket kan gi deg plikter du ikke kjenner til når du overtar. Typiske eksempler er:
- deltakelse i drift, vedlikehold og reparasjoner av pumper, ledninger og kum
- en andel av kostnadene ved vannprøver og eventuelle tiltak hvis vannet ikke holder kravene
- plikt til å følge beslutninger som vannverkets eier eller de øvrige deltakerne tar
- ansvar for felles stikkledning der flere eiendommer bruker samme ledning
Om ledningen betjener flere eiendommer, har eierne ifølge Trondheim kommune et solidarisk ansvar for drift og vedlikehold av den delen de bruker, hvis de ikke har avtalt noe annet. Solidarisk betyr at hver av eierne kan bli holdt ansvarlig for hele kravet. Kommunens abonnementsvilkår avgjør, og de varierer, så sjekk vilkårene der du bor.
Det finnes ingen tall du kan bruke som et vanlig nivå for slike kostnader. Størrelsen avhenger av anleggets alder, størrelse og avtaler.
Når ukjente plikter er en mangel
Avhendingslova gir deg tre veier.
- Manglende opplysning, § 3-7. Eiendommen har en mangel hvis du ikke fikk opplysninger som selgeren kjente eller burde ha kjent til, og som du hadde grunn til å regne med å få. Det gjelder bare hvis du kan gå ut fra at det påvirket avtalen. At bolig er tilknyttet et felles vannverk med plikter, er en slik opplysning de fleste vil regne med å få.
- Feil opplysning, § 3-8. Sa salgsoppgaven at boligen hadde «egen brønn», og den i virkeligheten var del av et felles system, er det en uriktig opplysning.
- Forventning, § 3-2. Etter alminnelig forventning kan du anta at du får vite om forhold av stor økonomisk betydning.
Ved forbrukerkjøp har «solgt som den er» og lignende generelle forbehold ingen virkning. Men du kan ikke bruke noe du kjente til eller måtte kjenne til da du kjøpte. Står vannverket tydelig i tilstandsrapporten eller andre salgsdokumenter du hadde mulighet til å lese, regnes du som kjent med det.
Slik gikk det for Frode
Frode kjøpte et hus på landet i et område der åtte boliger delte en kilde og en pumpestasjon. Salgsoppgaven skrev bare «privat vannforsyning». Etter tre måneder fikk han en regning fra en av naboene som ville dele kostnadene ved en ny pumpe. Frode hadde aldri hørt om noe vannlag.
Han spurte selgeren, som svarte at det «var vanlig å ordne slikt seg imellom» og at han hadde betalt sin andel før. Frode fant ingen skriftlig avtale, men den forrige eieren av huset kunne bekrefte at ordningen hadde vart i mange år.
Frode skrev at selgeren skulle ha fortalt om vannverket, og at han ikke hadde fått vite det. Selgeren sa til slutt at han hadde trodd naboene hadde snakket med Frode. Etter en sak i nemnd fikk Frode ikke medhold i kravet om heving, men et lite prisavslag som tilsvarte hans andel av pumpekostnaden og en verdireduksjon for at ordningen var uformell.
Hva du gjør når du oppdager vannverket etter kjøpet
Be om alle skriftlige avtaler, regnskap og vedtak fra vannverket, og spør om det er registrert hos Mattilsynet. Ta vare på salgsoppgave, egenerklæring og det som ble sagt i visning.
Du må sannsynliggjøre at du ikke fikk opplysningene. Selgeren trenger ikke bevise at han sa fra. Sett derfor opp en skriftlig reklamasjon når du oppdager saken, der du forklarer hva du ikke visste og hva det koster.
For en slik sak er det særegent at kostnadene ofte kommer i etterkant og fordeles mellom flere. Selgeren har rett til å tilby retting, for eksempel ved å skaffe en skriftlig avtale, og ellers kan du kreve prisavslag, erstatning eller heving. Se hovedartikkelen om privat vann og avløp for de generelle reglene. Forsyner brønnen deg dårlig, kan dårlig vannkvalitet i brønnen og brønnen som går tom om sommeren være relevante.
Kort oppsummert
- Et felles vannverk med naboene kan gi ukjente plikter og kostnader, og selgeren bør ha opplyst om dem.
- Leverer systemet vann til mer enn én bolig, er det et vannforsyningssystem med en vannverkseier som har ansvaret.
- Mangelen kan bygge på manglende eller uriktig opplysning, og du må selv sannsynliggjøre den.
- Kommunens vilkår og avtalene i vannverket avgjør hvordan kostnadene deles.
Slik har Finansklagenemnda vurdert lignende saker: I 24 saker om septiktank, brønn og privat vann fikk kjøper helt eller delvis medhold i 62 %.