§ 58. Krav til underhold og bolig for oppholdstillatelse

Paragrafen setter et generelt vilkår for oppholdstillatelse: søkeren må kunne forsørge seg selv (underhold) og ha et sted å bo. Kravet gjelder for tillatelser etter loven og etter forskrifter gitt i medhold av den. Det er altså en grunnregel som kommer i tillegg til vilkårene i de enkelte tillatelsestypene. Kongen kan fastsette nærmere regler og unntak i forskrift.

To grupper er unntatt kravet. Den første er de som har rett til tillatelse etter § 28 annet ledd, altså flyktninger som er anerkjent etter reglene om asyl. Den andre er de som oppfyller vilkårene for vern mot utsendelse etter § 73. Paragraf 28 gir rett til oppholdstillatelse til den som frykter forfølgelse eller står i reell fare for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling ved retur. Paragraf 73 forbyr å sende noen til et område der de ville havne i en slik situasjon. Eksempel: en søker som har rett til asyl, kan få tillatelse selv om vedkommende ikke har egen inntekt eller fast bolig.

Kravet til underhold dukker opp igjen andre steder i kapittelet. Paragraf 59 gir et eget grunnlag for å nekte tillatelse ut fra utlendingens vandel, § 60 regulerer varighet og innhold, og § 61 handler om fornyelse. Paragraf 57 åpner for en midlertidig tillatelse mens søknaden behandles, § 56 setter hovedregelen om tillatelse før innreise, og § 55 sier når det overhodet kreves tillatelse. Paragraf 54 fastsetter at reglene i kapittelet som hovedregel gjelder for alle oppholdstillatelser.