Erstatning for tapt lønn etter diskriminering ved ansettelse
Du kan få erstatning for tapt lønn etter diskriminering ved ansettelse hvis du kan vise at du ville fått stillingen uten diskrimineringen. Erstatningen skal dekke det økonomiske tapet, for eksempel manglende lønn i perioden uten jobb. Kan du ikke vise at du ville fått jobben, er oppreisning for selve krenkelsen det vanlige kravet. Diskrimineringsnemnda kan bare tilkjenne erstatning enstemmig i enkle saker, så større krav må som regel til domstolen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
To ulike krav etter loven
Likestillings- og diskrimineringsloven § 38 gir den som er diskriminert rett til å kreve både oppreisning og erstatning. De er ikke det samme.
Erstatning skal dekke et økonomisk tap som følger av den ulovlige behandlingen. Oppreisning er et beløp for ikke-økonomisk skade, altså for at du ble krenket, og settes til det som er rimelig ut fra hva som har skjedd. Forskjellen er forklart nærmere i artikkelen om erstatning og oppreisning.
Ved diskriminering i ansettelsesprosessen kan du i prinsippet kreve begge deler. I praksis er det oppreisning som er lettest å få, for den krever ikke at du dokumenterer et tap i kroner.
Hva du må vise for å få erstatning for tapt lønn
Loven slår fast at diskriminering skal anses å ha skjedd hvis det finnes omstendigheter som gir grunn til å tro det, og arbeidsgiver ikke sannsynliggjør det motsatte. Det er bevisbyrden i § 37. Den hjelper deg med å få slått fast at du ble diskriminert.
Men erstatning for tapt lønn krever mer. Du må også vise at det er en sammenheng mellom diskrimineringen og tapet. Ved ansettelse betyr det som regel at du må sannsynliggjøre at du ville fått stillingen om diskrimineringen ikke hadde funnet sted. Var det flere likeverdige søkere, kan det være vanskelig å peke på at akkurat du ville blitt valgt. Da blir kravet ofte begrenset til oppreisning.
Arbeidsgiver er ansvarlig for diskriminering i arbeidsforhold selv om ingen kan bebreides for den. Du trenger altså ikke bevise at arbeidsgiver mente å diskriminere.
Slik regnes tapet ut
Utgangspunktet er forskjellen mellom den økonomiske stillingen du ville hatt med jobben, og den du faktisk fikk. Er du uten inntekt, er tapet lønnen du ville fått. Har du fått annet arbeid til lavere lønn, er tapet differansen. Det du faktisk har tjent i perioden, kommer til fradrag. Hvordan ytelser fra NAV virker inn på regnestykket, avhenger av hvilken ytelse det gjelder.
Perioden tapet regnes for, vurderes konkret. Den som raskt finner ny jobb på samme nivå, har et kort tapsvindu. Du har også et ansvar for å begrense tapet ved å lete etter annet arbeid, og det blir sett på når kravet skal vurderes.
Ta med alt som kan underbygge tallene: stillingsannonsen med lønnsnivå, tilbudet eller lønnstabellen til arbeidsgiveren, dine egne lønnsslipper og dokumentasjon på hva du har søkt og fått av andre jobber.
Dagny og regnskapsstillingen
Dagny er 41 år og har ti års erfaring som økonomiansvarlig. Hun søker en stilling som controller i et industriselskap. I intervjuet blir hun spurt om hun har små barn og om hun planlegger flere. Stillingen går til en mann med litt kortere erfaring.
Dagny ber om opplysninger om den som ble ansatt og får svar på at han har tre års kortere praksis og samme utdanning. Hun har dessuten tatt notater fra intervjuet like etterpå. Spørsmålene om barn og planer er forbudt å stille etter § 30, og de gir grunn til å tro at graviditet og omsorgsoppgaver spilte inn.
Stillingen hadde en månedslønn på 62 000 kroner. Dagny var uten jobb i fire måneder, og begynte så i en stilling med 54 000 kroner i måneden. Hun krever tapt lønn i de fire månedene og differansen på 8 000 kroner i tolv måneder, i tillegg til oppreisning.
Hvis hun får medhold i at hun ville fått jobben, blir tapet for de fire månedene 248 000 kroner før skatt, og differansen første året 96 000 kroner. Selskapet vil trolig hevde at flere søkere var like gode, og da kommer det an på hvordan kvalifikasjonene sammenlignes.
Hvor kravet fremmes
Du kan klage til Diskrimineringsnemnda. Det er gratis. Nemnda kan tilkjenne oppreisning i arbeidsforhold, men erstatning bare når nemnda er enstemmig og den innklagede ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller åpenbart uholdbare innsigelser. Det er altså enkle saker. Er det uenighet om du ville fått jobben, eller om tapets størrelse, er det som regel et spørsmål for tingretten.
Nemnda kan avvise forhold som ligger mer enn tre år tilbake. Hvilken vei som passer best, er drøftet i artikkelen om nemnda eller domstol.
Samler du bevis tidlig, står du sterkere uansett hvor saken ender. Hva nemnda legger vekt på, står i en egen oversikt.
Kort oppsummert
- Du kan kreve erstatning for tapt lønn etter diskriminering ved ansettelse, men bare hvis du kan vise at du ville fått jobben.
- Erstatning dekker økonomisk tap. Oppreisning dekker krenkelsen og er det vanlige når tapet ikke kan påvises.
- Tapet regnes som forskjellen mellom lønnen du ville fått og det du faktisk har tjent.
- Diskrimineringsnemnda kan tilkjenne erstatning bare enstemmig i enkle saker. Mer omstridte krav ligger hos domstolene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.