Endres familiens sak når flyktningen blir norsk statsborger?

Hva som skjer med referansepersonens status

Statsborgerskap betyr at flyktningstatusen faller bort. Det går frem av forskriften § 12-4, som sier at reisebevis for flyktninger skal inndras når innehaveren mister flyktningstatusen ved å erverve norsk eller fremmed statsborgerskap. En norsk borger har et pass, og trenger ikke lenger beskyttelse fra Norge.

For familiegjenforening betyr det at referansepersonen ikke lenger har oppholdstillatelse etter § 28. I stedet er han norsk statsborger som er bosatt eller skal bosette seg i riket, og det er et eget grunnlag i § 40 første ledd bokstav a for ektefeller. Samboere og barn har tilsvarende regler i §§ 41 og 42.

Fireårskravet faller bort

Fireårskravet i § 40 a krever at referansepersonen har arbeidet eller tatt utdanning i Norge i fire år, men bare når referansepersonen har en av de tillatelsene som er listet opp i paragrafen. Der står blant annet asyl, kollektiv beskyttelse, overføringsflyktning og permanent oppholdstillatelse på slikt grunnlag. Norske statsborgere er ikke nevnt.

For en flyktning som var omfattet av kravet, og som blir norsk mens søknaden ligger, vil kravet derfor ikke lenger gjelde etter ordlyden. Hadde ekteskapet vært inngått før innreisen, ville kravet uansett ikke gjort seg gjeldende. Det er særlig i saker der ekteskapet ble inngått etter flukten, at endringen har betydning.

Inntektskravet: det som ikke er så enkelt

Her må man være forsiktig. Inntektskravet gjelder også norske referansepersoner. UDI oppgir for norske og nordiske borgere et beløp på 436 957 kroner i året før skatt, og skriver at beløpet justeres i mai hvert år. Det tilsvarer 3,2 ganger grunnbeløpet.

Unntaket fra inntektskravet for flyktninger står i forskriften § 10-8 fjerde ledd. Det er knyttet til at referansepersonen har tillatelse som flyktning eller kollektiv beskyttelse, eller har fått permanent oppholdstillatelse på det grunnlaget. En norsk statsborger er ikke i noen av gruppene. Ordlyden dekker altså ikke den som er blitt norsk.

Hva UDI gjør med en sak som ble levert i tide mens referansepersonen fortsatt var flyktning, er ikke beskrevet i forskriften. UDIs veiledning for norske borgere sier heller ingenting om det. Utgangspunktet i forvaltningsretten er at en sak avgjøres etter reglene som gjelder på vedtakstidspunktet, men om det slår igjennom i denne saken, er ikke bekreftet. Familien bør derfor ikke regne med at unntaket følger med.

Hvor aktuelt dette er

Det tar mange år å bli norsk statsborger. Søkeren må ha bodd lenge i Norge, og behandlingen av søknaden tar også tid. En familiesøknad som fortsatt ligger inne etter så lang tid, er ofte en som er levert etter at fristene for å slippe inntektskravet var oversittet, eller som har blitt stående av andre grunner.

De fleste familier er derfor ferdige lenge før referansepersonen blir norsk. Dette er et spørsmål for den som har hatt en uvanlig lang saksgang.

Foreldre til norske barn

Gjelder saken derimot at et barn blir norsk, endres også bildet. Foreldres rett til å komme til et barn med flyktningstatus står i § 43. Det er knyttet til at barnet har opphold etter § 28 eller § 34. Blir barnet norsk statsborger, kan det bli aktuelt å bruke § 44 om mor eller far til norsk barn under 18 år, hvis foreldreansvar og fast bosted er på plass. Reglene er ulike, så hvilken paragraf som passer, avhenger av barnets og foreldrenes situasjon.

Kort oppsummert

• Blir flyktningen norsk, faller flyktningstatusen bort, og saken vurderes med en norsk borger som referanseperson (§ 40 første ledd bokstav a).
• Fireårskravet i § 40 a gjelder ikke norske borgere.
• Inntektskravet gjelder også for norske referansepersoner. Unntaket for flyktninger er knyttet til flyktningstatus og kan ikke uten videre påberopes etter at referansepersonen er blitt norsk.
• Regelverket sier ikke hvordan en søknad som allerede ligger inne, behandles. Regn ikke med at unntaket følger med.
• Gjelder det foreldre til et barn som blir norsk, er det andre regler å vurdere, blant annet § 44.