Ektefellen bruker alle pengene på spill – hva kan jeg gjøre?
Du hefter ikke for spillegjelden til ektefellen din med mindre du selv har skrevet under på den. Du kan kreve at ektefellen bidrar til familiens utgifter, og gjør ektefellen ikke det, kan retten pålegge betaling av bestemte beløp. Er det alvorlig fare for at dere mister hjemmet, kan du kreve deling mens dere fortsatt er gift. Ved en skilsmisse trekkes gjelden fra i oppgjøret etter vanlige regler, men gjeld som er pådratt etter bruddet, teller ikke.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når en ektefelle bruker pengene på spill, er det lett å tro at gjelden blir felles. Det blir den som hovedregel ikke, men økonomien i familien kan likevel rammes hardt. Reglene under gir deg verktøy både i hverdagen og ved et brudd.
Du hefter ikke for gjelden han har tatt opp alene
Etter ekteskapsloven § 40 kan en ektefelle ikke stifte gjeld med virkning for den andre uten særskilt hjemmel. Spillegjeld er et godt eksempel. Har ektefellen tatt opp lånet i eget navn, er det ektefellen som skylder, og kreditor kan ikke kreve betaling av deg. Inkassobrev adressert til deg for en gjeld du ikke har skrevet under på, kan du avvise.
Det er to unntak å kjenne til. Har du selv skrevet under som medlåntaker eller kausjonist, hefter du for det du har forpliktet deg til. Og vanlige avtaler om det daglige hushold og oppfostringen av barna regnes som inngått for begge (§ 41), men spill er ikke noe av det. Mer om dette finner du i artikkelen om ansvar for ektefellens gjeld.
Kreditor kan derimot søke dekning i det ektefellen eier. Det gjelder også ektefellens andel av ting dere eier sammen.
Slik får du penger til hverdagen
Spill tar ofte pengene som skulle gått til husleie og mat. Etter § 38 har ektefellene sammen ansvaret for de felles utgiftene og oppfostringen av barna. Du kan i rimelig utstrekning kreve penger av den andre til å dekke dem. Oppfyller ektefellen ikke plikten til å stille nødvendige midler til rådighet, kan vedkommende pålegges å betale bestemte beløp. Spørsmålet kan avgjøres av domstolene, eller av bidragsfogden hvis begge ønsker det (§ 83).
Det er et krav om penger til felles behov. Det er ikke et krav om at ektefellen skal slutte å spille, og loven gir ingen måte å stoppe spillingen på.
Sikre boligen og det som er felles
Selger eller pantsetter ektefellen boligen dere bor i uten ditt skriftlige samtykke, er det i strid med § 32. Du kan kreve avtalen omstøtt ved dom. Fristen er seks måneder fra du fikk kunnskap om avtalen (§ 35), og senest ett år etter tinglysingen. Samme samtykkekrav gjelder for vanlig innbo og barnas ting (§ 33).
På en felleskonto kan den som er kontohaver normalt ta ut penger. Hva som gjelder, avhenger av kontoavtalen med banken. Vil du beskytte egen lønn, kan du la den gå til en konto som bare du har tilgang til.
Kan du kreve deling mens dere er gift?
Ja, i alvorlige tilfeller. Etter § 57 bokstav c kan en ektefelle kreve deling av felleseiet hvis den andre har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det er alvorlig fare for at familien mister det felles hjemmet. Kravet avgjøres av tingretten. Dommen om deling må tinglyses etter reglene for ektepakter.
Vilkåret er strengt. Det er ikke nok at ektefellen har tapt penger. Faren for å miste hjemmet må være reell, for eksempel fordi lån i boligen ikke betales eller fordi tvangssalg truer.
Ektefelle med spillegjeld i skilsmisseoppgjøret
Blir dere skilt, deles formuen likt etter at gjeld er trukket fra (§ 58). Er alt felleseie, trekker ektefellen sin gjeld fra i sin del, og det betyr at du i praksis bærer en del av tapet. Har du særeie eller midler holdt utenfor delingen etter skjevdeling, er reglene snevrere: gjeld som skyldes utilbørlig atferd mot deg, kan bare trekkes fra når særeiet og skjevdelingsmidlene ikke dekker den.
Det finnes en sikkerhetsventil. Har en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig svekket delingsgrunnlaget, kan den andre kreve vederlag (§ 63). Om spill rammes, avhenger av omstendighetene, og kravet kan bare gjøres gjeldende i den grad ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld.
Tidspunktet teller. Gjeld ektefellen pådrar seg etter at dere flyttet fra hverandre eller søkte om separasjon eller skilsmisse, kan ikke trekkes fra i delingen (§ 60). Spilles det videre etter bruddet, er det altså ektefellen alene som bærer det tapet.
Kjersti og Tariq
Kjersti tjener 590 000 kroner i året. Tariq har lånt 280 000, og både han og hun får brev fra inkassoselskapene. Kjersti svarer at hun ikke har skrevet under på noe av lånene, og at de står i hans navn. Hun hører ikke mer fra kreditorene.
Hjemme går 18 000 kroner i måneden til husleie og barnehage, og Tariq bidrar ikke lenger. Kjersti krever at han betaler sin del av de felles utgiftene. Alternativet hennes er å be retten fastsette bestemte beløp etter § 38. Fem måneder senere flytter hun ut med barnet og begjærer separasjon. Det Tariq spiller bort eller låner etter at begjæringen kom inn, kan ikke trekkes fra i delingen. Lånene på 280 000 som ble tatt opp før, trekkes fra i hans del.
Kort oppsummert
- Du hefter ikke for spillegjeld ektefellen har tatt opp alene, men for lån du selv har skrevet under på.
- Du kan kreve penger til felles utgifter og barna, og ektefellen kan pålegges å betale bestemte beløp.
- Boligen er vernet av kravet om skriftlig samtykke, og ulovlige salg kan omstøtes innen fristen.
- Er det alvorlig fare for at familien mister hjemmet, kan du kreve deling mens dere er gift.
- Ved skilsmisse trekkes ektefellens gjeld fra som hovedregel, men gjeld fra etter bruddet teller ikke, og vederlag kan være aktuelt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.