Hva sier loven?
Loven bygger på at hver ektefelle eier sitt og svarer for sitt (§ 40). Det finnes ingen regel om at gjeld «deles likt» ved skilsmisse. Det dere deler, er nettoformuen – og der spiller gjelden inn ved at den trekkes fra.
Hvordan gjelden påvirker delingen
Når felleseiet skal deles, beregnes hver ektefelles nettoformue: eiendeler minus gjeld (§ 58). Har den ene mye gjeld, kan vedkommendes andel bli null – men det blir ikke negativt på en måte som trekker ned den andre. Gjeld knyttet til felleseiet trekkes fullt ut fra; for gjeld knyttet til særeie eller forloddsmidler er fradragsretten mer begrenset.
Felles lån er noe annet
Har dere signert et lån sammen, hefter dere begge overfor långiveren – ikke fordi dere deler gjeld, men fordi dere begge er låntakere. Det gjelder uavhengig av hva dere avtaler dere imellom.
Praktisk eksempel
Sara har 400 000 kroner i sparepenger og ingen gjeld. Mannen Knut har 150 000 i forbruksgjeld han tok opp alene. Ved skilsmissen deler de ikke Knuts gjeld – den er hans. Men ved beregningen av Knuts nettoformue trekkes gjelden fra hans egne verdier først. Sara blir aldri ansvarlig for Knuts lån.
Vanlige misforståelser
«Når vi gifter oss, blir gjelden vår felles.»
Feil. Ekteskap endrer ikke hvem som eier eller skylder hva (§ 40). Du svarer bare for gjeld du selv har påtatt deg – alene eller sammen med den andre.