Eie en båt eller bil sammen med andre: reglene når dere blir uenige
Når to eller flere eier en båt eller bil sammen, er det sameigeloven som gjelder, med mindre dere har avtalt noe annet. Uten avtale regnes alle som like store eiere. Flertallet kan bestemme vanlig styring og bruk, mens større grep som å selge hele tingen krever at alle er med. Du kan eie båt sammen med andre uten skriftlig avtale, men uenighet er lettere å løse når reglene er kjent. Til slutt kan hver eier kreve sameiet oppløst, og da kan tingen bli solgt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når sameigeloven gjelder og hvor stor din andel er
Sameigeloven gjelder når to eller flere eier noe sammen på en måte der retten til hver av dem regnes i andeler (sameigelova § 1). Det passer på en motorbåt dere kjøpte sammen, en bil dere deler, en tilhenger eller en dyr maskin. Loven gjelder bare så langt noe annet ikke følger av avtale eller av et annet rettsforhold. Er dere samboere, ektefeller eller driver dere et selskap sammen, kan andre regler gå foran.
Er det ikke noe grunnlag for annet, regnes eierne for å ha like store andeler (sameigelova § 2). Tre eiere har da en tredjedel hver, selv om én av dem betalte mer. Betalte dere ulikt, bør dere skrive ned andelene. Beviser kan også være en kjøpekontrakt, bankutskrifter og meldinger der dere ble enige om fordelingen. Hvem som står som eier i vognkortet eller et register, sier ikke nødvendigvis noe om hvor store andelene er innbyrdes. Gi forsikringsselskapet beskjed om at tingen eies av flere, slik at alle er dekket.
Hvem bestemmer og hvem får bruke tingen
Et flertall kan vedta hvordan tingen styres og brukes, så lenge vedtaket holder seg innenfor det tingen er ment for (sameigelova § 4). Flertall betyr dem som til sammen eier mer enn halvparten. Halvparten er nok når under halvparten stemmer imot. Står det likt, avgjøres saken ved loddtrekning.
Flertallet kan likevel ikke vedta alt. Et vedtak kan ikke gå ut på å selge hele tingen eller pantsette den, og heller ikke på å leie den bort for mer enn ti år. Kortere utleie er også utelukket hvis den urimelig fortrenger en eier som trenger tingen. Det skal altså alle være med på. Fører et lovlig vedtak til tap for en eier, har han krav på erstatning.
Bestemmer dere å bruke tingen til felles inntekt, for eksempel ved å leie ut båten, kan hver eier være med i forhold til andelen sin, også om han stemte imot. Han må si fra uten unødig opphold og senest tre uker etter at han fikk skriftlig melding om vedtaket med opplysning om fristen (sameigelova § 5). Felles inntekt deles etter andelene.
Hver eier har rett til å bruke tingen til det den er ment for, og til det som passer med tid og forhold. Ingen kan bruke den mer enn andelen tilsier eller på en måte som er unødvendig eller urimelig til ulempe for de andre. Blir dere ikke enige om hvem som bruker båten i juli, kan en eier kreve at bruken deles opp slik at han mest mulig får bruke den for seg selv. Avgjørelsen gjelder normalt i ti år, og den kan treffes ved skjønn (sameigelova § 14).
Vil dere organisere sameiet fastere, kan flertallet sette et styre, men bare etter skriftlige vedtekter (sameigelova § 6). For en båt eller bil mellom to eller tre personer er en enkel skriftlig avtale oftest nok.
utgifter og stemmer i en båt med tre eiere
Ingrid, Tobias og Hamza kjøpte en brukt motorbåt for 180 000 kroner. Ingrid la inn 90 000, Tobias og Hamza 45 000 hver, og de skrev på en lapp at andelene er 50, 25 og 25 prosent. Første sesong kom det fire utgifter: havneplass 12 000 kroner, forsikring 6 000, motorreparasjon 24 000 og vinteropplag 8 000. Til sammen 50 000 kroner.
Faste og nødvendige utgifter deles etter andel (sameigelova § 9). Ingrid dekker 25 000 kroner, Tobias og Hamza 12 500 hver. Har en av dem lagt ut for alle, kan han få igjen sin del. Utgifter som ikke alle har like nytte av, fordeles etter hvor mye hver bruker det. Overnattingsturen til Hamzas familie ble bare brukt av Hamza, og drivstoffet til den er hans.
Så vil Ingrid bytte til en dyrere motor. Hun har 50 prosent. Tobias og Hamza stemmer imot, til sammen 50 prosent. Det blir likt, og saken avgjøres ved loddtrekning. Hadde bare Tobias stemt imot og Hamza ikke stemt, ville Ingrid hatt flertall, men vedtaket må ikke medføre urimelig kostnad (sameigelova § 4).
Loven pålegger også hver eier å behandle tingen pent og rydde og rengjøre etter bruk. Hver av dem kan kreve at båten holdes forsvarlig ved like, og kan på egen hånd sørge for det som må til for å berge den fra skade, etter først å ha snakket med de andre når det er mulig uten forsinkelse. Han kan få dekket nødvendige utlegg og regne seg en rimelig lønn (sameigelova § 8).
Selge sin andel og de andres forkjøpsrett
En eier som vil ut, har to veier: selge sin del, eller kreve at hele sameiet oppløses. Ofte er det salg av andelen som går raskest, fordi de andre eierne gjerne vil overta den selv.
Du har rett til å selge hele eller deler av andelen din til hvem du vil (sameigelova § 10). De andre eierne har likevel forkjøpsrett når en andel skifter eier. Reglene i loven om løysingsrettar gjelder tilsvarende så langt de passer. Forkjøpsretten må gjøres gjeldende innen seks måneder etter at de fikk eller burde ha fått vite om salget. Går andelen over til ektefelle, livsarving (barn eller barnebarn) eller en som har tilhørt samme husstand de siste to årene, gjelder forkjøpsretten som utgangspunkt ikke.
Leier en eier bort sin del av bruken til en utenforstående, kan de andre løse inn retten på tilsvarende måte. Midlertidige ordninger for opptil ett år rammes ikke. Reglene om forkjøpsrett er skrevet med fast eiendom i tankene og passer ikke alltid like godt på en båt eller bil. Avtal derfor gjerne i sameieavtalen hvordan en andel skal tilbys de andre før den selges ut. Tilsvarende regler for sameiere i en bolig er forklart i Forkjøpsrett mellom sameiere i en bolig.
Når en eier vil ut eller misbruker sameiet
Etter varsel med rimelig frist kan hver eier kreve sameiet oppløst (sameigelova § 15). Kan tingen ikke deles uten skade, som en båt eller bil, skal den selges gjennom namsmyndighetene etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven så langt de passer. Under ellers like vilkår har en av eierne førerett til å få sitt bud godtatt. Et krav om tvangssalg kan gjennomføres uten dom når det ikke er gjort motmæle, eller motmælet klart er grunnløst. Tingretten avgjør i så fall ved kjennelse. En avtale mellom dere kan sette begrensninger, siden loven bare gjelder så langt noe annet ikke er avtalt.
Misbruker en eier rådigheten varig og trass i advarsler, til skade eller ulempe for de andre, kan retten gi de andre rett til å løse ut hans andel mot vederlag (sameigelova § 13). Den som misbruker, kan også dømmes til å betale en passende erstatning.
Kort oppsummert
- Sameigeloven gjelder når dere eier en båt eller bil sammen, så langt dere ikke har avtalt noe annet.
- Uten annet grunnlag har alle like store andeler. Skriv ned andelene hvis dere ikke eier like mye.
- Flertall, regnet etter andeler, bestemmer vanlig styring og bruk. Salg av hele tingen og pantsetting kan flertallet ikke vedta.
- Faste og nødvendige utgifter deles etter andel. Andre kostnader deles etter nytten hver har av dem.
- Du kan selge din andel, men de andre har forkjøpsrett. Hver eier kan kreve sameiet oppløst, og båten eller bilen kan da selges.
- Du kan eie båt sammen uten skriftlig avtale, men en enkel avtale gjør uenighet mye lettere å løse.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.