§ 6. Styre og vedtekter i sameiet

Paragrafen lar flertallet organisere forvaltningen av tingen. Flertallet kan sette inn et styre som skal sørge for forsvarlig drift og bruk. Men styret kan ikke velges før sameierne har skriftlige vedtekter (sameiets egne regler). Vedtektene må si hvordan styret velges og hvilke avgjørelser det får ta.

Sameierne kan i tillegg lage vedtekter om møter og hva som avgjøres der, om valg av tillitsmenn og om oppgavene og fullmaktene deres. Er sameierne uenige, kan flertallet vedta reglene. Da gjelder en sikkerhetsventil: tingretten må godkjenne vedtektene. Retten avgjør ved kjennelse, og den kan ankes.

Paragrafen bygger videre på § 4, der flertallet kan vedta styring og bruk i tråd med det tingen er ment eller egnet til. § 5 gjelder når vedtaket går ut på felles drift for felles regning. Da har hver eier rett til å delta i forhold til andelen sin. Den som ikke stemte for, men vil være med, må si fra uten unødig opphold og senest tre uker etter å ha fått skriftlig melding om vedtaket, der fristen også er opplyst.

Hva «flertall» betyr, står i § 7: de som eier mer enn halvparten. Halvparten er nok hvis under halvparten stemmer imot, og ved likt stemmetall avgjør loddtrekning. Regelen gjelder også for valg av styre og vedtak om vedtekter etter denne paragrafen. § 7 viser selv tilbake til § 6, så de to leses sammen. Uten skriftlige vedtekter kommer flertallet derfor ikke langt med å sette et styre. Et konstruert eksempel med bare rollene: sameierne vil ha et styre, men har ikke skrevet vedtekter. Da må de først vedta slike, eventuelt med flertall og godkjenning fra tingretten, før styret kan velges.