§ 14. Bruksdeling i sameiet
- Du kan kreve at bruken deles slik at du får din del for deg selv.
- Avgjørelsen gjelder i ti år hvis ikke kortere tid er fastsatt.
- Kravet avgjøres ved skjønn, som kan tvangsfullbyrdes.
- Grunn og rettigheter i sameie mellom bruk er unntatt.
§ 14
Paragrafen gir en sameier krav på bruksdeling: at utnyttingen deles opp og ordnes slik at han mest mulig får bruke sin del for seg selv. Vilkåret er at det trengs for tjenlig utnytting i tråd med § 3.
Avgjørelsen gjelder i ti år, med mindre en kortere tid er fastsatt. Etter det gjelder den til det tas en ny avgjørelse. Kravet kan avgjøres ved skjønn, og skjønnsavgjørelser er tvangsgrunnlag på samme måte som kjennelser (avgjørelser fra retten). Det betyr at de kan gjennomføres med tvang, så en sameier er ikke henvist til å vente på at de andre samarbeider frivillig.
Grunn og rettigheter som ligger i sameie mellom bruk, omfattes ikke av paragrafen. Regelen om bruksdeling kan altså ikke brukes for slike felles områder.
Paragraf 3 gir hver sameier rett til å bruke tingen til det den er ment for, og setter grenser: ikke mer enn andelen tilsier og ikke urimelig til ulempe for andre. Paragraf 14 bygger videre på dette ved at sameieren kan kreve en oppdeling som gjør bruken enklere. Eksempel: To sameiere bruker en felles ting sammen og havner stadig i konflikt om bruken av den. Den ene kan kreve at bruken deles slik at hver får sin del for seg selv, og at ordningen gjelder i ti år.