§ 8 — Plikt for private helseaktører til å melde fra og betale tilskudd

§ 8 handler om helseaktører utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Det kan være private klinikker, privatpraktiserende helsepersonell og andre som yter helsehjelp som nevnt i § 1, men som ikke hører inn under den offentlige ordningen i § 7.

Hovedregelen er enkel: Hvis du yter helsehjelp utenfor det offentlige, skal du melde fra til Norsk Pasientskadeerstatning og betale tilskudd. Tilskuddet brukes til å dekke pasientskader som skjer i privat del av helsetjenesten, og til å bidra til driften av ordningen.

For pasienten betyr dette at pasientskadeloven ikke bare gjelder offentlige sykehus og kommunale tjenester. Den kan også gjelde privat helsehjelp. Hvis du blir skadet hos en privat tannlege, privat fysioterapeut, privat lege, privat psykolog, privat kiropraktor eller annen autorisert helsepersonellvirksomhet, kan saken høre hjemme i pasientskadeordningen.

§ 8 er derfor viktig fordi den kobler private helseaktører inn i NPE-systemet. Uten en slik regel kunne pasienter i privat behandling risikert å måtte gå mer direkte på behandleren eller virksomheten. Med § 8 skal også private aktører bidra til ordningen.

Andre ledd sier at detaljene fastsettes i forskrift. Det gjelder meldeplikten, tilskuddsplikten, registrering av meldingene og selve tilskuddsordningen. Det kan også fastsettes fritak fra plikten. Det betyr at § 8 gir hovedregelen, mens forskriftene kan gi mer detaljerte svar om hvem, hvordan, når og hvor mye.

Tredje ledd gir NPE myndighet til å fatte vedtak om plikt til å betale tilskudd. Hvis noen ikke betaler, kan vedtaket være tvangsgrunnlag for utlegg. Det betyr at kravet kan drives inn uten at NPE først må gå en vanlig lang runde for å få dom. Innkrevingsmyndigheten kan kreve inn beløpet.

Fjerde ledd gjør plikten alvorlig. Den som ikke melder fra, ikke betaler tilskudd, eller gir feil opplysninger slik at tilskuddet blir for lavt, kan straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Medvirkning straffes ikke. Dette viser at § 8 ikke bare er en administrativ høflighetsregel. Det er en lovpålagt plikt.

Hvem gjelder § 8 for?

§ 8 gjelder den som utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten yter helsehjelp som nevnt i § 1. For å forstå dette må du lese § 8 sammen med § 1.

§ 1 nevner helsehjelp fra helsepersonell med offentlig autorisasjon eller lisens, personer som opptrer på vegne av disse, personer som midlertidig har rett til å utøve helsepersonellyrke i Norge, og andre personer fastsatt i forskrift. Den nevner også mange former for helsehjelp: undersøkelse, diagnostisering, behandling, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen, forebygging av helseskader og mer.

Det betyr at § 8 kan gjelde mange aktører. Ikke bare store private sykehus. Også mindre praksiser kan omfattes. En privat tannlegeklinikk kan være omfattet. En psykolog med privat praksis kan være omfattet. En fysioterapeut uten offentlig driftstilskudd kan være omfattet. En kiropraktor, naprapat med relevant autorisasjonsstatus [USIKKER: autorisasjonsstatus og tilskuddsplikt må vurderes etter gjeldende forskrift] eller annen helseaktør kan være relevant hvis vilkårene i lov og forskrift er oppfylt.

Poenget er ikke navnet på virksomheten. Poenget er om det ytes helsehjelp som loven dekker, og om virksomheten er utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten.

Hva betyr «utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten»?

Dette betyr at virksomheten ikke faller inn under § 7. § 7 dekker staten, regionale helseforetak, helseforetak, fylkeskommuner, kommuner og virksomhet som drives på oppdrag av eller med driftstilskudd fra disse.

Hvis en privat aktør driver helt uten offentlig oppdrag eller driftstilskudd, er § 8 mer aktuell. Men grensen kan være vanskelig. Noen virksomheter ser private ut, men har avtale med det offentlige. Andre er helt private. Noen har både offentlige og private pasienter.

For pasienten er dette sjelden noe du må løse før du melder saken. Hvis du har fått skade etter helsehjelp, kan du melde krav til NPE og forklare hvor behandlingen skjedde. NPE kan vurdere om saken hører under offentlig ordning, privat ordning eller eventuelt faller utenfor.

For helseaktøren er grensen viktigere. Hvis virksomheten er utenfor offentlig helse- og omsorgstjeneste og yter helsehjelp som nevnt i § 1, må den forholde seg til melde- og tilskuddsplikten.

Hva er meldeplikt?

Meldeplikt betyr at helseaktøren skal melde fra til Norsk Pasientskadeerstatning. Dette handler ikke om å melde hver enkelt skade. Det handler om at aktøren skal registreres i ordningen når den yter helsehjelp som omfattes.

Meldeplikten gjør at NPE vet hvem som er en del av den private ordningen. Det gjør også at tilskuddsplikten kan beregnes og følges opp.

For pasienten kan meldeplikten ha betydning hvis behandleren ikke har gjort det de skal. Men det skal ikke stoppe deg fra å melde en pasientskade. Pasientens krav og helseaktørens manglende melding er to ulike ting. Hvis en privat aktør har unnlatt å melde fra, kan det få konsekvenser for aktøren etter § 8. Det betyr ikke nødvendigvis at pasienten står uten ordning.

Hva er tilskuddsplikt?

Tilskuddsplikt betyr at helseaktøren skal betale inn penger til NPE. Disse pengene brukes til å dekke erstatning for pasientskader utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten og til å dekke drift av ordningen.

Dette ligner på en forsikringslogikk. Når en virksomhet tilbyr helsehjelp, finnes det risiko for pasientskader. Da må virksomheten være med på å finansiere ordningen som dekker slike skader.

Tilskuddsplikten gjør også konkurransen ryddigere. Private aktører skal ikke kunne spare penger ved å la være å være med i ordningen. Derfor har § 8 regler om vedtak, tvangsinnkreving og straff.

Hva skjer hvis en privat aktør ikke melder fra eller betaler?

NPE kan fatte vedtak om plikt til å betale tilskudd. Et slikt vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg. På vanlig norsk betyr det at kravet kan drives inn med tvang hvis det ikke betales.

Kravet inndrives av Innkrevingsmyndigheten. Det betyr at innkrevingen skjer gjennom offentlig innkreving, ikke ved at pasienten må gjøre noe.

I tillegg kan brudd på plikten straffes. Den som lar være å melde fra, lar være å betale tilskudd, eller gir feil opplysninger slik at tilskuddet blir for lavt, kan få bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Dette viser at loven tar ordningen på alvor.

For pasienten er det viktigste at dette ikke er din jobb. Du skal ikke drive inn tilskudd. Du skal ikke anmelde behandleren for å få erstatning. Du skal melde skaden til NPE.

Hva betyr § 8 for deg som pasient?

Den betyr først og fremst at du ikke skal avvise en pasientskadesak bare fordi behandlingen var privat. Pasientskadeloven kan fortsatt gjelde.

Mange pasienter tenker at «jeg betalte selv, så dette er sikkert en privatsak». Det er ikke nødvendigvis riktig. Hvis behandlingen er helsehjelp som loven dekker, og den er gitt av en aktør som skal være tilknyttet NPE-ordningen, kan du melde pasientskade.

Du bør skrive i meldingen at behandlingen skjedde privat. Ta med navn på klinikk, behandler, dato og hva slags behandling du fikk. Hvis du har kvittering, timebekreftelse eller journal, kan det være nyttig.

Ikke bruk tid på å finne ut om klinikken har betalt tilskudd før du melder. Det kan NPE undersøke.

Hva betyr § 8 for helseaktører?

For helseaktører er § 8 en pliktregel. Driver du helsehjelp utenfor offentlig helse- og omsorgstjeneste, må du sørge for at virksomheten er riktig meldt og at tilskudd betales. Du bør ikke vente til en skade skjer.

Feil eller manglende melding kan få økonomiske og strafferettslige konsekvenser. Å gi feil opplysninger slik at tilskuddet blir for lavt, rammes også. Det holder altså ikke å melde noe halvveis hvis opplysningene gjør at virksomheten betaler for lite.

Dette er en del av det å drive forsvarlig helserettet virksomhet. Pasientene skal være beskyttet av ordningen, og virksomheten skal bidra til finansieringen.

9

Hvis du er pasient, meld kravet til NPE hvis du mener du har fått en skade etter privat helsehjelp. Skriv at behandlingen var privat, og oppgi klinikk, behandler, datoer og behandlingstype. Legg ved dokumentasjon hvis du har det.

Hvis du er helseaktør, må du undersøke melde- og tilskuddsplikten før du driver helsehjelp. Sørg for at opplysningene er riktige. Betal tilskudd når du skal. Ikke vent til en pasient melder skade.

Hvis du er usikker på om virksomheten hører under § 7 eller § 8, se på om den drives av det offentlige, på oppdrag fra det offentlige, med driftstilskudd, eller helt privat. Ved tvil må dette avklares etter loven og forskriftene.