Hovedregelen er at pasientskadeloven og Norsk pasientskadeerstatning (NPE) dekker helsehjelp som gis i Norge, og at skader som oppstår under behandling i utlandet normalt faller utenfor den norske pasientskadeordningen. Det finnes imidlertid et viktig unntak: dersom det norske helsevesenet på forhånd har arrangert eller inngått avtale om at du skal få behandling ved en utenlandsk institusjon — for eksempel gjennom en ordning knyttet til ventetidsgaranti eller offentlig kjøp av helsetjenester i utlandet — kan skader som oppstår under denne behandlingen likevel være omfattet. Dette er et nyansert og til dels komplisert punkt, og denne artikkelen forklarer hvorfor grensen trekkes akkurat der den gjør.
Hovedregelen: pasientskadeordningen er en nasjonal ordning
Pasientskadeerstatning er, i motsetning til mange andre erstatningsordninger, i hovedsak et nasjonalt gode som foreløpig først og fremst finnes i de nordiske landene. Det er ikke en generell forsikring som følger deg som norsk statsborger uansett hvor i verden du oppsøker helsehjelp. Utgangspunktet er derfor at nordmenn som på eget initiativ oppsøker og betaler for behandling i utlandet, ikke kan søke erstatning hos NPE dersom noe går galt under den behandlingen.
Eksempel: den selvbetalte operasjonen som gikk galt
Se for deg Ida, som velger å reise til en privat klinikk i utlandet for en planlagt operasjon hun selv har booket og betalt for, uten noen forutgående avtale eller henvisning fra det norske helsevesenet. Under oppholdet oppstår det en alvorlig komplikasjon som klart skyldes en feil ved selve gjennomføringen av operasjonen. Selv om denne komplikasjonen, dersom den hadde skjedd på et norsk sykehus, trolig ville blitt vurdert som en klar svikt etter pasientskadeloven § 2, faller Idas sak i utgangspunktet utenfor NPEs ordning, nettopp fordi behandlingen var privat, egenbetalt og ikke arrangert av det norske helsevesenet på forhånd.
Det avgjørende unntaket: forhåndsarrangert behandling
Det finnes likevel et unntak som er verdt å kjenne til. Dersom den norske offentlige helsetjenesten har inngått en avtale på forhånd om at du skal sendes til en institusjon i utlandet for behandling — for eksempel fordi ventetiden i Norge er for lang og du derfor tilbys behandling ved en utenlandsk klinikk gjennom en offentlig ordning — kan en skade som oppstår under denne behandlingen omfattes av den norske pasientskadeordningen på samme måte som om behandlingen hadde skjedd i Norge. Det avgjørende er altså om det forelå en offentlig, forhåndsarrangert avtale om behandlingen, ikke bare hvor behandlingen fysisk ble gjennomført.
Hvorfor etterfølgende refusjon fra Helfo ikke er nok
Et punkt som lett kan misforstås, er betydningen av at Helfo i ettertid refunderer hele eller deler av kostnadene ved en behandling som ble gjennomført i utlandet, for eksempel gjennom ordningen for helsetjenester mottatt i andre EØS-land. Selv om en slik etterfølgende refusjon kan gi en følelse av at behandlingen «i praksis» var offentlig finansiert på samme måte som i Norge, er det avgjørende for NPEs vurdering om det forelå et forhåndsarrangement fra det norske helsevesenets side før behandlingen fant sted — ikke om kostnadene senere ble helt eller delvis dekket i etterkant. En pasient som selv har organisert og betalt for behandlingen, og som i ettertid søker om og får refusjon fra Helfo, har derfor ikke automatisk et tilsvarende vern under pasientskadeordningen som en pasient som ble sendt til utlandet gjennom en organisert, forhåndsavtalt offentlig ordning.
Hvorfor er dette et vanskelig punkt å gi et enkelt svar på?
Grensen mellom «forhåndsarrangert offentlig behandling i utlandet» og «privat, egenbetalt behandling i utlandet med etterfølgende refusjon» kan i praksis være mindre skarp enn den høres ut som, særlig i grensetilfeller der pasienten selv har tatt initiativ til å undersøke behandlingsmuligheter i utlandet, men likevel har fått en form for godkjenning eller henvisning fra det norske helsevesenet underveis i prosessen. Nettopp fordi denne grensedragningen kan være komplisert og avhenger sterkt av de konkrete omstendighetene rundt hvordan behandlingen ble arrangert, er dette et av de punktene i pasientskaderetten der det er ekstra viktig å få en konkret avklaring direkte fra NPE, fremfor å legge til grunn en generell antakelse om hva som gjelder.
Hva med skader som oppstår i Norge, men med utenlandsk personell eller utstyr?
Det er verdt å presisere at dette temaet handler om hvor behandlingen fysisk gis, ikke om hvem som utfører den. Blir du behandlet på et norsk sykehus av utenlandsk helsepersonell, eller med utstyr produsert i utlandet, endrer ikke dette noe på at behandlingen fant sted i Norge, og pasientskadeordningen gjelder som normalt. Det er altså lokaliseringen av selve helsehjelpen, ikke nasjonaliteten til de involverte, som er det springende punktet i denne vurderingen.
Hva bør du gjøre hvis du har blitt skadet under behandling i utlandet?
Har du opplevd en skade under behandling i utlandet, og er usikker på om saken din faller innenfor eller utenfor den norske pasientskadeordningen, er det beste rådet å ta direkte kontakt med NPE for en konkret vurdering av akkurat hvordan din behandling ble arrangert og finansiert. Har behandlingen skjedd gjennom en formell avtale eller henvisning fra det norske helsevesenet, bør du fremme kravet som du ville gjort ved en hvilken som helst norsk pasientskade. Var behandlingen derimot privat og egeninitiert, kan det være aktuelt å undersøke om det finnes andre rettslige spor å forfølge, for eksempel gjennom det landets egne erstatningsordninger, eller gjennom en eventuell reiseforsikring — noe som ligger utenfor pasientskadeloven, men som likevel kan være verdt å undersøke.
Kort oppsummert
Pasientskadeloven dekker som hovedregel bare helsehjelp gitt i Norge. Skader under privat, egenbetalt behandling i utlandet faller normalt utenfor NPEs ordning, selv om Helfo i etterkant refunderer deler av kostnadene. Unntaket gjelder når det norske helsevesenet på forhånd har arrangert eller avtalt behandlingen ved en utenlandsk institusjon, for eksempel gjennom en offentlig ventetidsordning — da kan en skade som oppstår under behandlingen omfattes på samme måte som om den hadde skjedd i Norge. Fordi grensetilfellene kan være kompliserte, bør du alltid få en konkret avklaring fra NPE dersom du er usikker på hvordan din behandling ble arrangert.