Kan en asylsøker hente familien sin mens saken behandles?
Nei, en asylsøker kan ikke hente familien til Norge mens saken behandles. Familieinnvandring krever at personen i Norge har en tillatelse som kan danne grunnlag for permanent opphold, og det har ikke en asylsøker før hun eller han har fått beskyttelse. Familien kan derfor ikke få tillatelse som familiemedlemmer før asylsøknaden er innvilget. Da kan ektefelle og barn få hjelp av egne regler, blant annet unntak fra inntektskravet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor søknaden om familieinnvandring ikke kan innvilges nå
Reglene om familieinnvandring bygger på begrepet referanseperson, den du vil bli gjenforent med eller etablere familieliv med, se utlendingsloven § 39. For ektefeller står vilkårene i utlendingsloven § 40. Referansepersonen må blant annet være norsk eller nordisk borger, ha permanent oppholdstillatelse, eller ha eller få lovlig opphold med en tillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
En asylsøker har ingen av delene. Hun har et asylsøkerbevis og lov til å være i landet mens saken behandles, men det er ikke en oppholdstillatelse. Det samme gjelder samboere etter § 41 og barn etter utlendingsloven § 42, som viser til referansepersoner etter § 40 første ledd. Én unntaksregel gjelder personer med kollektiv beskyttelse etter § 34, som kan være referanseperson mens ordningen gjelder. Den hjelper ikke en vanlig asylsøker.
Hva som skjer når asylsøkeren får beskyttelse
Blir asylsøknaden innvilget, endrer bildet seg. Referansepersonen har da en tillatelse som kan danne grunnlag for permanent opphold, og familien kan søke. Her er to forhold å kjenne til.
For det første har flyktningens ektefelle eller samboer og barn under 18 år etter utlendingsloven § 28 sjette ledd rett til oppholdstillatelse som flyktning. Utlendingsforskriften § 7-2 setter noen unntak. Det gjelder blant annet når familielivet ble etablert etter at flyktningen forlot landet hun frykter forfølgelse i, når familiemedlemmet har et annet statsborgerskap, og når familiemedlemmet ikke ønsker flyktningstatus.
For det andre gjelder det et unntak fra kravet til fremtidig inntekt for familie til en som har tillatelse som flyktning. Ektefellen eller samboeren kan bare få unntaket hvis ekteskapet ble inngått før flyktningen reiste inn i Norge. Søknaden må dessuten være registrert og gebyret betalt innen seks måneder etter at flyktningen fikk tillatelsen, og vedleggene må leveres innen ett år (utlendingsforskriften § 10-8). Fristene kan fravikes hvis du ikke kunne rå for at du kom for sent.
Forskjellen på å søke asyl og å søke familieinnvandring
Asyl og familieinnvandring er to ulike søknader med ulike vilkår. En asylsøknad handler om hvorvidt personen selv har behov for beskyttelse. Familieinnvandring handler om tilknytning til noen som allerede har lovlig og varig opphold. Derfor hjelper det ikke ektefellen at hun er gift med en asylsøker, og det hjelper ikke asylsøkeren at familien er i en vanskelig situasjon. Sistnevnte kan likevel være en del av begrunnelsen i asylsaken hvis familiens situasjon henger sammen med forfølgelsen.
Familiemedlemmer kan heller ikke omgå dette ved å bruke en annen tillatelse først. Har ektefellen for eksempel besøksvisum, gir det ikke rett til å bli, og politiet kan kreve at hun reiser ut.
Hva familien kan gjøre i mellomtiden
Selv om familieinnvandring ikke er mulig, er ikke familiemedlemmene uten muligheter. Ektefelle eller barn kan søke beskyttelse selv. Da behandles de som egne asylsøkere, med egne begrunnelser.
Kommer familien til Norge sammen med asylsøkeren, registreres de samtidig. Etter utlendingsforskriften § 17-21 skal politiet finne ut om ektefelle eller samboer og barn som følger med, også søker beskyttelse. Medfølgende barn kan registreres i en av foreldrenes sak.
Hvilket land som skal behandle asylsøknaden, kan også bero på hvor familie allerede bor i Europa. Det følger av EUs forordning om asyl- og migrasjonshåndtering, som gjelder som norsk lov etter utlendingsloven § 32 fjerde ledd. Det er et eget tema.
Rahel og barna i hjemlandet
Rahel kom alene til Norge i mars og søkte asyl. Mannen og de to barna på åtte og elleve år ble igjen i hjemlandet. I juni vil han søke om familieinnvandring for å få dem hit raskere. UDI må avslå eller avvise, fordi Rahel ikke har en tillatelse som kan være grunnlag for permanent opphold.
I november får Rahel flyktningstatus. Ektefellen og barna kan nå søke. Ekteskapet ble inngått før hun reiste, og de har ikke annet statsborgerskap, så de har rett til tillatelse som flyktninger. Betaler de gebyr og registrerer søknaden innen seks måneder, trenger ikke Rahel å dokumentere inntekt. Hadde hun ventet til det var gått åtte måneder, ville inntektskravet kommet inn igjen, med mindre hun hadde en god grunn for forsinkelsen.
Hva du bør gjøre mens du venter
Meld fra til UDI om hvor familien oppholder seg og om de har kontakt med deg. Opplysningene kan bety noe både i asylsaken din og i en senere sak om familiegjenforening. Oppbevar dokumentasjon på slektskap, som vigselsbevis og fødselsattester, slik at du kan legge den frem når du har fått tillatelse. Er du bekymret for at familien er i fare, må du si det i asylintervjuet. Det kan være relevant for vurderingen av saken din.
Kort oppsummert
- En asylsøker kan ikke få familien til Norge som familiemedlemmer mens asylsaken pågår.
- Referansepersonen må ha en tillatelse som kan danne grunnlag for permanent opphold, og asylsøkerbeviset er ikke det.
- Får du beskyttelse, har ektefelle eller samboer og barn under 18 år normalt rett til oppholdstillatelse som flyktning.
- Fristene for å søke innen seks måneder og ett år avgjør om du slipper inntektskravet.
- Familien kan i mellomtiden selv søke asyl, men det er en egen sak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.