Arv fra Sverige: bouppteckning og arvskifte for norske arvinger

Hvilket lands regler gjelder ved arv fra Sverige?

Norge og Sverige har sammen med Danmark, Finland og Island en nordisk konvensjon om arv og dødsboskifte, som arveloven viser til i § 79 og § 82. En slik avtale kan gå foran hovedregelen i § 78. For en nordisk statsborger som bodde i Sverige, peker konvensjonen som hovedregel mot bostedslandet. Er avdøde ikke nordisk statsborger, brukes arveloven § 78 direkte, og da er det også arveretten i landet der avdøde hadde vanlig bosted som gjelder. For en arv fra Sverige er svaret derfor som regel det samme: svensk rett.

Det betyr at norske arvinger må forholde seg til svenske begreper. Boet kalles dödsbo, de som har del i det kalles dödsbodelägare, og delingen kalles arvskifte.

Bouppteckning: første trinn

Bouppteckning er en oversikt over alle eiendeler og all gjeld avdøde hadde på dødsdagen, og over hvem som er dödsbodelägare. Skatteverket opplyser at den skal gjøres senest tre måneder etter dødsfallet, og at den skal leveres til Skatteverket innen fire måneder etter dødsfallet. Skatteverket registrerer den. Dødsboet kan be om anstånd (utsettelse), men søknaden må være kommet inn innen tre måneder etter dødsfallet, og Skatteverket opplyser at det ikke finnes unntak fra det.

Dödsbodelägare er den som har rett til en andel i boet etter lov eller testament. En legatar, som bare får en bestemt gave, regnes ikke med. Gjenlevende ektefelle, registrert partner eller samboer kan også være dödsbodelägare i visse tilfeller. Finnes det testament, legges det ved bouppteckningen.

Den som har boet i sin vård, en boutredningsman eller en testamentsexekutor bestemmer tid og sted for förrättningen, møtet der oversikten settes opp. På møtet må den som gir opplysningene (bouppgivaren) og minst én förrättningsman være til stede. En förrättningsman er en uavhengig person som bekrefter at oversikten stemmer. Oversikten skal vise bankinnskudd, bolig, verdipapirer og andre eiendeler med verdi på dødsdagen, og all gjeld, blant annet utgifter til begravelsen.

Arvskifte og hvem som arver

Uten testament følger arven slektsklasser. Først kommer avdødes barn og deres etterkommere, som i svensk rett kalles bröstarvingar. Finnes ingen av dem, går arven videre til fjernere slektninger i en fast rekkefølge. Gjenlevende ektefelle har egne regler. Hvordan de slår ut i et konkret bo, avhenger av hvem som etterlates, så be den som har boet i sin vård, om å forklare fordelingen skriftlig.

Svensk rett gir barn og andre bröstarvingar laglott, som er halvparten av den arvelotten de ellers ville fått etter loven. Det er et annet system enn norsk pliktdel, som er to tredeler av formuen med tak på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn. Den som vil ha laglotten, må selv kreve at testamentet justeres (jämkning), og kravet skal fremmes innen seks måneder etter at barnet fikk del av testamentet.

Samboere arver ikke hverandre etter svensk lov. For at en samboer skal arve, må det være testament. Sambolagen gir bare adgang til å dele den felles boligen og innboet.

Når bouppteckningen er registrert, kan dödsbodelägarna dele arven. Bor noen av dem i Norge, avgjør svensk rett hvordan arvskiftet skal dokumenteres og signeres. Spør den som har boet i sin vård, og be om en skriftlig oversikt over hva dere skal skrive under på. Er arvingene uenige, kan det ta lengre tid å komme til enighet om delingen.

Sverige har ikke arveavgift. Arvsskatten ble avskaffet fra 1. januar 2005, men plikten til å lage bouppteckning gjelder fortsatt. Om arven må oppgis i Norge, er en annen sak, som står i Er arv skattepliktig i Norge?.

Hva norske arvinger må ordne

Hold orden på dokumentene. Norske arvinger trenger gjerne kopi av registrert bouppteckning, kopi av pass og opplysninger om norsk bankkonto. Svenske banker har egne krav til legitimasjon og dokumentasjon, så spør hver bank hva den vil ha før du sender noe. Mangler noe, kan utbetalingen stoppe opp. Spørsmålet om bankkonto er behandlet i Tilgang til avdødes bankkonto i utlandet.

Er testamentet opprettet i Sverige, er det formgyldig i Norge hvis det oppfyller svenske formkrav, jf. arveloven § 80. Gjelder arven fast eiendom i Sverige, sjekk hvem som står som eier, og om eiendommen har pantelån.

Hadde avdøde formue i Norge i tillegg, kan norsk skiftemyndighet skifte den etter arveloven § 85, hvis det ikke kreves skifte i bostedsstaten og skiftemyndigheten finner det hensiktsmessig. Skiftet foretas da ved tingretten for Oslo, jf. arveloven § 84, og følger norsk lov.

Kort oppsummert

• Arv fra Sverige følger som hovedregel svensk rett og svenske myndigheter. Hjemmelen i norsk rett er arveloven § 78, og avtalen mellom de nordiske landene kan gå foran.
• Bouppteckning lages senest tre måneder etter dødsfallet og leveres til Skatteverket innen fire måneder etter dødsfallet.
• Barn har laglott på halvparten av arvelotten, og samboere arver ikke automatisk. Sverige har ikke arveavgift.
• Den som vil ha oversikt over bouppteckning og arvskifte for norske arvinger, bør samle kopi av registrert bouppteckning, pass og bankopplysninger.