Arving bor i Australia – fullmakt og signering på avstand

Jakub bor på andre siden av kloden når moren dør

Jakub flyttet til Australia for femten år siden og har bygget seg et liv der, med jobb og egen familie langt fra Norge. Da moren døde i høst, var han én av tre søsken som skulle arve, og de to andre bor fortsatt i hjembyen der moren bodde. Å reise hjem for hver signatur banken eller tingretten trengte, var verken praktisk eller økonomisk overkommelig for Jakub, og familien måtte finne en løsning som fungerte over tolv tusen kilometers avstand. Han hadde reist hjem til begravelsen, men rakk ikke å ordne noe praktisk mens han var der, siden verken skifteattest eller andre dokumenter var klare på det tidspunktet.

Arving i utlandet skifte: fullmakt løser det meste

Arving i utlandet skifte handler i de fleste tilfeller om å finne riktig fullmakt, ikke om å kreve personlig oppmøte. Jakub ga søsteren sin en skriftlig fullmakt som beskrev nøyaktig hva hun kunne gjøre på hans vegne overfor banken, tingretten og eiendomsmegleren som skulle selge morens leilighet. Løsningen ligner mye på hvordan én arving kan styre boet med fullmakt fra de andre generelt, bare med et ekstra lag av internasjonal dokumentasjon på toppen. Med en slik fullmakt i orden, kunne søsteren håndtere det praktiske uten at Jakub måtte være fysisk til stede for noen del av prosessen, bortsett fra å signere selve fullmaktsdokumentet. De to holdt kontakten gjennom videosamtaler mens boet ble gjort opp, og søsteren sendte jevnlig oppdateringer slik at Jakub aldri følte seg helt utenfor, selv om han ikke kunne delta fysisk i noe av det praktiske arbeidet.

Notarialbekreftelse og apostille: papirene som gjør fullmakten gyldig hjemme

Fordi Jakub signerte fullmakten i Australia, krevde norske myndigheter en bekreftelse på at underskriften faktisk var hans, og at dokumentet var gyldig etter australsk rett. Løsningen var en notarialbekreftelse fra en lokal notarius, etterfulgt av en apostille, et internasjonalt stempel som bekrefter at notarens underskrift selv er ekte, slik at norske instanser kan stole på dokumentet uten å måtte etterprøve hele den australske kjeden selv. Prosessen tok Jakub litt over en uke og kostet noen få tusen kroner i gebyrer til notarius og for selve apostille-stemplingen. Han booket time hos en lokal notarius i Sydney via internett, og selve avtalen tok under en halvtime, mens apostille-stemplingen deretter ble ordnet gjennom riktig australsk myndighet før dokumentet ble sendt til Norge med kurer for å unngå unødvendig forsinkelse i vanlig post.

Digital signering som ikke godtas, og hva som fungerer i stedet

Jakub spurte først om han kunne signere digitalt med BankID eller en vanlig e-signatur, men fikk beskjed om at verken tingretten eller banken godtok dette for et dokument av denne typen, nettopp fordi det kreves en uavhengig bekreftelse av identiteten hans utenfor Norge. Digital signering fungerer godt for mye av den løpende kommunikasjonen med banken, men for selve fullmaktsdokumentet holdt det ikke å bare signere på skjermen og sende en PDF i posten. Det fysiske papiret med ekte stempel var det eneste som ble akseptert.

Utbetaling av arven til en konto i utlandet, og hvem som betaler gebyrene

Da boet endelig var gjort opp, ønsket Jakub å få sin andel utbetalt til en australsk bankkonto fremfor en norsk. Banken kunne gjøre dette, men trakk et gebyr for den internasjonale overføringen, og vekslingskursen på overføringstidspunktet påvirket hvor mye som faktisk endte opp på kontoen hans sammenlignet med kronebeløpet han var tildelt i boet. Familien avtalte at hver arving selv dekket kostnaden ved sin egen utbetalingsmåte, slik at ikke boet som helhet skulle bære Jakubs ekstra overføringsgebyr alene. Jakub valgte til slutt en overføringstjeneste med lavere gebyr enn banken selv tilbød, og fikk pengene på konto i Australia to virkedager etter at overføringen ble satt i gang fra Norge. Har dere ikke satt dere inn i hvordan de ulike stegene i et dødsbo henger sammen, er det lurt å gjøre det tidlig, slik at fullmakten er klar før noe faktisk haster.

Kort oppsummert

• Arving i utlandet skifte løses som regel med skriftlig fullmakt til en arving som bor hjemme, ikke ved personlig oppmøte hos tingretten.
• Signeres fullmakten i utlandet, kreves normalt notarialbekreftelse og apostille for at norske myndigheter skal godta dokumentet.
• Digital signering med BankID eller vanlig e-signatur godtas sjelden for selve fullmaktsdokumentet i en slik sak.
• Arven kan utbetales til en utenlandsk konto, men gebyrer og vekslingskurs bør avtales hvem som dekker på forhånd.
• Hele prosessen med notarius og apostille tar normalt rundt en uke og koster noen få tusen kroner i gebyrer.