Arv til et barn med funksjonsnedsettelse: hva foreldrene bør vite
Et barn med funksjonsnedsettelse har pliktdelsarv som alle andre barn, og foreldrene kan som hovedregel ikke fjerne den. Foreldrene kan derimot bestemme hvordan arven forvaltes. Pliktdelsarven kan bindes til barnet fyller 25 år (arveloven § 53), og for arv til en person med verge kan testamentet fastsette forvaltning og bruk (vergemålsloven § 95). Har barnet ikke testasjonsevne, kan foreldrene også bestemme hvem som arver etter barnet (arveloven § 54). Hvordan arven virker inn på Nav-ytelser og tjenester, må sjekkes for hver ytelse.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Arv til barn med funksjonsnedsettelse: samme arverett som søsknene
Alle barn arver likt etter arveloven § 4, og livsarvingene har pliktdelsarv. To tredeler av formuen er pliktdelsarv, men aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp for hvert barn (§ 50). Grunnbeløpet er 136 549 kr fra 1. mai 2026, så taket er 2 048 235 kr per barn.
Foreldrene kan i testamentet gi mer til ett barn enn til de andre, men bare innenfor den frie delen. Skal de gi barnet med funksjonsnedsettelse mindre enn pliktdelen, trengs barnets samtykke. Er barnet mindreårig eller uten økonomisk handleevne, må både verge og statsforvalter samtykke (§ 50). Det som kan gjøres, er å styre hvordan arven forvaltes og brukes.
Slik kan arven bindes til barnet fyller 25
Arvelateren kan ved testament begrense livsarvingens råderett over pliktdelsarven frem til livsarvingen fyller 25 år, når det må anses å være til det beste for livsarvingen (arveloven § 53). Avkastningen tilfaller uansett barnet. Hvis ikke testamentet sier noe annet, forvaltes arven etter vergemålsloven kapittel 7, altså av statsforvalteren. Barnet får full råderett fra fylte 25 år, hvis ikke arvelateren har satt et tidligere tidspunkt. Kreditorenes dekningsrett er i perioden begrenset etter dekningsloven § 3-2.
Er bare en del av arven pliktdelsarv, gjelder de samme reglene for hele arven, hvis ikke annet følger av testamentet. Lenger enn til 25 år gjelder ikke begrensningen for pliktdelsarven. Mer om dette i bandlegging av arv til 25 år.
Hvem forvalter pengene hvis barnet har verge?
Er barnet under vergemål, forvaltes de finansielle eiendelene som hovedregel av statsforvalteren. Er beløpet under en grense Kongen fastsetter i forskrift, forvalter vergen dem (vergemålsloven § 49). Foreldrene kan i testamentet bestemme noe annet. Vergemålsloven § 95 sier at loven ikke begrenser en arvelaters adgang til å bestemme at arv til en person med verge skal forvaltes eller brukes på en bestemt måte. Slik bestemmelse må stå i testamentet. Er pengene bestemt forvaltet særskilt etter § 95, skal statsforvalteren ikke forvalte dem.
Testamentet kan for eksempel si at pengene skal forvaltes av en navngitt person, at de skal brukes til bolig, fritidsaktiviteter og hjelpemidler, eller at barnet får utbetalt en fast sum hvert år.
Fyller barnet 18 år, er foreldrene ikke lenger automatisk verge. Har barnet behov for hjelp med økonomien, må det opprettes vergemål for voksne, og det krever som hovedregel samtykke fra barnet selv (vergemålsloven § 20). Foreldrene kan ikke avgjøre dette på forhånd i testamentet.
Hvem arver etter barnet?
Dør barnet uten å ha skrevet testament, arver barnets egne arvinger etter vanlige regler. Har barnet ingen ektefelle, samboer eller barn, går arven til foreldrene, og er de døde, til søsknene.
Foreldrene kan i testamentet bestemme hvordan pliktdelsarven som barnet har mottatt skal fordeles ved barnets død, hvis barnet antas å mangle testasjonsevne og dette ikke kan ventes å være forbigående (arveloven § 54). Bestemmelsen gjelder ikke hvis barnet etterlater ektefelle, samboer med arverett eller egne livsarvinger. Den gjelder heller ikke hvis barnet selv har opprettet et gyldig testament, eller ikke lenger manglet testasjonsevne ved dødsfallet. Slik kan foreldrene hindre at pengene havner hos noen de ikke ville valgt, for eksempel en fjern slektning.
Stian og Ragnhild og sønnen Henrik
Stian og Ragnhild har tre barn: Mathilde (35), Sondre (32) og Henrik (24). Henrik har utviklingshemming, bor i bofellesskap og har vergemål for økonomi. Boet er på 4 500 000 kr uten gjeld. Pliktdelen er to tredeler, 3 000 000 kr, eller 1 000 000 kr per barn, godt under taket på 2 048 235 kr.
I testamentet skriver de at Henriks arv skal forvaltes etter vergemålsloven § 95: Mathilde skal forvalte pengene, og de skal brukes til bolig og aktiviteter som folketrygden og kommunen ikke dekker. Henrik får rentene utbetalt, og kapitalen skal ligge urørt. De bestemmer også etter § 54 at pliktdelsarven Henrik mottar, skal gå til Mathilde og Sondre hvis han dør uten ektefelle, samboer eller barn.
Før de signerer, sjekker de hos Nav om arven kan påvirke Henriks ytelser. Testamentet blir undertegnet med to vitner.
Kort oppsummert
- Barnet med funksjonsnedsettelse har pliktdelsarv som søsknene og kan som hovedregel ikke fratas den (arveloven § 50).
- Pliktdelsarven kan bindes til barnet fyller 25 år, og avkastningen tilfaller barnet (§ 53).
- For arv til en person med verge kan testamentet bestemme hvordan den skal forvaltes og brukes (vergemålsloven § 95).
- Foreldrene kan bestemme hvem som arver pliktdelsarven etter barnet hvis barnet mangler testasjonsevne (§ 54).
- Sjekk hos Nav og kommunen hvordan arven virker inn på ytelsene, før testamentet skrives.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.