Pliktdelsarven setter yttergrensen

Barn er livsarvinger, og arveloven § 50 verner pliktdelsarven. To tredeler av formuen er pliktdelsarv for livsarvingene, med en øvre grense på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn eller barnelinje.

Det betyr at en forelder ikke fritt kan si: «Du får bare arv hvis du gjør akkurat som jeg vil.» Vilkår som i realiteten tar bort pliktdelen, må ha hjemmel i lov eller bygge på samtykke.

Særeie og formuesordning

Et praktisk vilkår er at arven skal være barnets særeie. Etter arveloven § 52 kan arvelateren bestemme ved testament at en ordning som nevnt i ekteskapsloven §§ 42 og 43 skal gjelde for livsarvingens pliktdelsarv.

Dette handler ikke om å ta arv fra barnet. Det handler om hvordan arven skal behandles i barnets ekteskap.

Begrenset råderett frem til 25 år

Etter arveloven § 53 kan arvelateren ved testament fastsette begrensninger for livsarvingens råderett over pliktdelsarven frem til livsarvingen fyller 25 år, når det må anses å være til det beste for livsarvingen. Avkastningen av arven tilfaller uansett livsarvingen.

Hvis testamentet ikke sier noe annet, forvaltes arven etter reglene i vergemålsloven kapittel 7. Livsarvingen får full råderett fra fylte 25 år, hvis ikke arvelateren har satt et tidligere tidspunkt.

💡 Tips: Vilkår om råderett bør skrives presist. «Barnet mitt skal ikke sløse bort arven» er ikke like brukbart som en konkret bestemmelse om forvaltning og tidspunkt for råderett.

Arveløshet er en helt egen og snever regel

Hvis formålet er å gjøre et barn arveløst, er terskelen mye høyere. Arveloven § 55 gjelder bare når livsarvingen har gjort seg skyldig til straff for lovbrudd med strafferamme på fengsel i ett år eller mer mot nærmere angitte personer. Testamentet gjelder bare når det er stadfestet av Kongen.

Dette er ikke et vanlig «vilkår». Det er en særregel for alvorlige tilfeller.

Praktisk eksempel

Nils har datteren Sara på 19 år. Han er bekymret for at hun skal bruke arven raskt, men vil ikke gjøre henne arveløs. I testament bestemmer han at Saras arv skal forvaltes frem til hun fyller 25 år, og at avkastningen skal tilfalle henne løpende.

Dette må vurderes etter § 53: Er begrensningen til Saras beste, og er den innenfor aldersgrensen? Hvis ja, er dette en mer realistisk løsning enn å prøve å nekte henne pliktdelsarv.

Hva kan du gjøre nå?

Skill mellom tre typer bestemmelser: særeie etter § 52, begrenset råderett etter § 53, og arveløshet etter § 55. Ikke bland dem. Skriv vilkåret i testament, knytt det til konkret lovhjemmel, og kontroller at barnets pliktdelsarv etter § 50 ikke krenkes.