Hva testamentet ikke kan gjøre
Arveloven § 50 sier at to tredeler av formuen er pliktdelsarv for livsarvingene, med en øvre grense på 15 G per barn eller barnelinje. Et testament som sier «barnet mitt skal ikke arve noe» vil derfor normalt måtte vike.
Det er ikke nok at testamentet er tydelig. En tydelig bestemmelse kan fortsatt være ugyldig i den delen den krenker pliktdelen.
Hva testamentet kan gjøre
Testamentet kan styre friarven. Det kan også bestemme hvordan pliktdelen skal oppfylles, innenfor § 51. Arvelateren kan for eksempel bestemme at et barn skal få pliktdelen kontant i stedet for i en bestemt eiendel.
| Testamentet sier | Virkning |
|---|---|
| Hele arven til naboen | Bare gyldig innenfor friarven |
| Barnet får pliktdelen kontant | Kan være gyldig etter § 51 |
| Ett barn arver ingenting | Må vurderes mot § 50 og eventuelt § 55 |
Praktisk eksempel
Laila dør 18. august 2026. Hun har én sønn, Daniel, og testamenterer hele hytta og alle bankinnskudd til sin samboer. Daniel kan kreve pliktdelsarv etter § 50. Samboeren kan få det testamentet lovlig kan gi, men ikke den delen som krenker Daniels pliktdel.
Hva kan du gjøre nå?
Les testamentet linje for linje. Skill mellom bestemmelser om friarv og bestemmelser som berører livsarvingene. Regn ut om testamentet holder seg innenfor § 50. Hvis det ikke gjør det, er ikke hele testamentet nødvendigvis ugyldig; det kan være den overskytende delen som må settes til side.