Teller arbeid i hjemmet som bidrag i ekteskapet?
Ja, arbeid i hjemmet teller som bidrag i ekteskapet. Ekteskapsloven § 38 sier at ektefellene bidrar «ved tilskudd av penger, ved virksomhet i hjemmet eller på annen måte», og setter dermed hjemmearbeid på linje med lønn. Den som er hjemme med barn og hus, oppfyller plikten sin like fullt som den som tjener pengene. Det har betydning både under ekteskapet og når ekteskapet tar slutt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om arbeid i hjemmet
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneOrdene står i ekteskapsloven § 38. Paragrafen sier at ektefellene sammen har ansvaret for utgiftene og arbeidet som kreves for det felles husholdet, barna og hver ektefelles særlige behov. Så sier den hvordan ansvaret dekkes: ved penger, ved virksomhet i hjemmet eller på annen måte.
Hva som regnes som virksomhet i hjemmet, sier loven ikke i detalj. Barneomsorg, matlaging, vask, innkjøp, organisering av hverdagen og pleie av syke eller gamle i familien er virksomhet i hjemmet. Loven krever ikke timelister, og den setter ingen pris på arbeidet.
Hva det betyr under ekteskapet
Den ektefellen som er hjemme, kan ikke møtes med at hun eller han ikke bidrar. Plikten er oppfylt gjennom arbeidet. Samtidig kan den som ikke har egen inntekt, i rimelig utstrekning kreve penger av den andre til utgiftene loven nevner (§ 38 andre ledd). Det betyr at hjemmearbeid ikke gjør deg avhengig av at den andre «gir» deg penger. Du har en rett til å få dekket det som trengs.
Hjemmearbeid og pengebidrag står dermed side om side i loven.
Hva det betyr ved skilsmisse
Når ekteskapet tar slutt, deles felleseiet som hovedregel likt, etter at gjeld er trukket fra (ekteskapsloven § 58). Det spiller ingen rolle hvem av dere som tjente pengene. Hadde den ene inntekt og den andre var hjemme, deles likevel det som er felleseie, i to like deler. Du trenger ikke dokumentere hvor mye arbeid du har lagt ned.
Den hjemmeværende trenger ikke bevise noe for å få sin del. Retten til en halvpart følger av felleseiet. Hva som deles ved skilsmisse, er forklart i har en hjemmeværende ektefelle krav på del av formuen.
Der det blir en forskjell, er når den som har tjent pengene, har eiendeler som kan holdes utenfor delingen.
- Verdier fra arv eller gave fra andre enn ektefellen kan kreves holdt utenfor (skjevdeling, § 59).
- Rettigheter i pensjonsordninger og livrenter uten gjenkjøpsverdi kan holdes utenfor etter § 61 bokstav b.
- Det som er særeie etter ektepakt, deles ikke.
For pensjon og lignende rettigheter har loven en utligning. Hvis uttaket av pensjonsrettigheter fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp. Ved vurderingen legges det blant annet vekt på om ekteskapet har vært langvarig (§ 61 bokstav b). Det er særlig relevant for den som har hatt lavere inntekt og dermed lavere pensjon fordi hun eller han var hjemme.
Mette og Arvid
Mette og Arvid har vært gift i 22 år. Mette har vært hjemme med fire barn i mesteparten av tiden og jobbet 30 prosent de siste årene. Arvid har tjent 900 000 kroner i året og bygd opp en pensjonsordning gjennom jobben. De eier huset sammen, og det er verdt 4 millioner kroner uten gjeld. Arvid har i tillegg 1,8 millioner i fond og sparekonto, alt som felleseie.
Ved skilsmissen deles huset, fondene og sparingen likt. Til sammen er det 5,8 millioner kroner, og Mette får halvparten, 2,9 millioner, selv om det er Arvids lønn som har bygget opp mye av det. Hjemmearbeidet hennes har gjort det mulig for ham å jobbe fulltid. Arvid krever pensjonsordningen holdt utenfor delingen. Her kan Mette be om et beløp for å bli stilt rimelig, siden ekteskapet har vært langvarig og hun har mye lavere pensjon enn ham. Hvor mye hun får, avgjøres ut fra en samlet vurdering.
Ektepakt og særeie endrer regnestykket
Det som er sagt om likedeling, gjelder felleseie. Har dere ektepakt med særeie, deles ikke det som er særeie, og den som har vært hjemme, får ikke noe krav på en andel av det bare fordi hun eller han har stått for hjemmearbeidet. Vil dere at hjemmearbeid skal gi rettigheter også da, må det avtales i ektepakten. Hva en ektepakt kan inneholde, er et eget tema.
Samboere har ikke samme regel
Ekteskapsloven gjelder ektefeller. Samboere har ikke tilsvarende lovfestet regel som gjør hjemmearbeid til et bidrag med økonomiske følger, og de deler heller ikke likt ved brudd. Hva en hjemmeværende samboer kan kreve, er forklart i hjemmeværende samboer ved brudd.
Hva loven ikke sier
Loven gir ikke den som er hjemme, krav på lønn fra ektefellen, og den sier ikke at bidragene skal være like store i verdi. Hvordan arbeidet og pengene fordeles mellom dere, er opp til dere å bli enige om, innenfor at dere har et felles ansvar.
Pensjon og fripoliser har egne regler ved skilsmisse. Du kan lese mer i krav på ektefellens pensjon.
Kort oppsummert
- Ja, arbeid i hjemmet teller som bidrag i ekteskapet etter ekteskapsloven § 38, på linje med penger.
- Du kan ikke møtes med at du ikke bidrar fordi du ikke har egen inntekt.
- Ved skilsmisse deles felleseiet som utgangspunkt likt, uansett hvem som tjente pengene, men særeie og skjevdeling kan holde noe utenfor.
- Rettigheter i pensjon kan holdes utenfor delingen, men den andre kan tilkjennes et beløp hvis hun eller han blir urimelig dårlig stilt, særlig ved langvarig ekteskap.
- Hjemmearbeid gir ikke noe krav på lønn.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.