Som hovedregel har du ikke krav på en andel av ektefellens opptjente pensjonsrettigheter ved skilsmisse. Ekteskapsloven § 61 bokstav b gir hver ektefelle rett til å holde sine pensjonsrettigheter utenfor delingen. Det finnes likevel enkelte situasjoner og mekanismer som kan gi en viss kompensasjon, særlig ektefellebidrag og avtaleløsninger.

Utgangspunktet: ingen rett til den andres pensjon

Lovens system er klart. Etter ekteskapsloven § 61 bokstav b beholder hver ektefelle sine rettigheter i offentlige trygdeordninger og i offentlige eller private pensjonsordninger. Du har derfor ikke et lovbestemt krav på å få utbetalt eller overført en del av ektefellens opptjente pensjon, og pensjonsrettighetene inngår ikke i likedelingen etter § 58. Dette gjelder selv om ektefellen har bygget opp pensjonen mens dere var gift, og selv om du selv har liten egen pensjon.

Hvorfor regelen kan oppleves urimelig

For mange oppleves dette som urettferdig, særlig der den ene ektefellen har redusert sin yrkesdeltakelse for å ta hovedansvaret for hjem og barn. Vedkommende har da ofte både tapt egen pensjonsopptjening og indirekte bidratt til at den andre kunne bygge opp sin. Likevel gir delingsreglene ikke noe direkte krav på den andres pensjon. Det er derfor viktig å undersøke om det finnes andre veier til en mer rimelig løsning, og å gjøre klienten oppmerksom på regelen tidlig, slik at forventningene er realistiske.

Ektefellebidrag – ekteskapsloven kapittel 16

Den viktigste lovbestemte mekanismen for å avbøte pensjonsmessige skjevheter er ektefellebidrag etter ekteskapsloven kapittel 16. Bidrag kan tilkjennes der den ene ektefellens evne til å forsørge seg selv er blitt svekket på grunn av omsorgen for felles barn eller fordelingen av oppgaver under samlivet. Bidrag er ikke en deling av pensjonen, men en ytelse som kan kompensere for redusert inntekts- og forsørgelsesevne, herunder svakere pensjonsopptjening.

Vilkårene for bidrag er strenge, og det skal mye til for å få tilkjent tidsubestemt bidrag. Vurderingen er konkret og tar hensyn til ekteskapets lengde, partenes økonomi, alder, helse og muligheter på arbeidsmarkedet. For eldre ektefeller etter lange ekteskap, der pensjonsforskjellene er store og mulighetene for egen opptjening er uttømt, kan bidrag likevel være aktuelt. Bidrag er imidlertid en mindre forutsigbar løsning enn deling, fordi det beror på en skjønnsmessig vurdering.

Avtale mellom ektefellene

Ektefeller kan fritt avtale at pensjonsverdier skal hensyntas i oppgjøret. Dette kan skje på forhånd ved ektepakt etter ekteskapsloven kapittel 9, eller ved en skifteavtale i forbindelse med skilsmissen. Partene kan for eksempel bli enige om at den ektefellen som har størst pensjonsopptjening, kompenserer den andre med et beløp eller ved en skjevere fordeling av de delbare midlene – typisk ved at den pensjonssvake ektefellen får en større andel av boligen eller bankinnskuddene. Slike avtaler er ofte den mest praktiske veien til et balansert resultat, fordi de ikke er bundet av de strenge vilkårene for bidrag.

Skillet mellom pensjonsrettighet og oppspart formue – et avgjørende spørsmål

Det helt sentrale skillet for spørsmålet om man har krav på den andres pensjon, går mellom det som fortsatt er en pensjonsrettighet i en ordning, og det som er utbetalte og oppsparte midler. Det første holdes utenfor etter § 61 bokstav b; det andre inngår i felleseiet og deles. I praksis kan denne grensen være vanskelig å trekke. Pensjon som er kommet til utbetaling og deretter plassert på vanlig konto eller i fond, har mistet karakteren av pensjonsrettighet. Tilsvarende kan en engangsutbetaling fra en pensjonsordning gå over til å bli alminnelig formue. For den som vil undersøke om det foreligger noe å kreve, er det derfor avgjørende å kartlegge nøyaktig hvilken form verdiene har ved skjæringstidspunktet. Praktikeren bør innhente fullstendig dokumentasjon fra banker og pensjonsleverandører for å avklare dette.

Etterlattepensjon og forsikringsordninger

Spørsmålet om krav på pensjon må skilles fra reglene om etterlatteytelser. Rett til etterlattepensjon eller ytelser fra forsikrings- og pensjonsordninger ved den andres død reguleres av de enkelte ordningenes vedtekter og av annen lovgivning, ikke av ekteskapslovens delingsregler. En fraskilt ektefelle kan i visse tilfeller ha rettigheter etter slike ordninger, men dette beror på vilkårene i den konkrete ordningen og må undersøkes særskilt.

Utbetalt og oppspart pensjon

Som nevnt i artiklene 127 og 128 inngår pensjon som allerede er utbetalt og spart opp som ordinære midler før skjæringstidspunktet, normalt i felleseiet og deles. I den grad ektefellens «pensjon» reelt foreligger som oppsparte kontantmidler og ikke som en pensjonsrettighet, kan du altså ha krav på din andel etter de vanlige delingsreglene. Det er derfor viktig å kartlegge nøyaktig hva slags verdier det dreier seg om – om det er en rettighet i en ordning (holdes utenfor) eller utbetalte midler (inngår i delingen).

Praktiske strategier for den pensjonssvake ektefellen

For en ektefelle som vil sitte igjen med svak pensjon, finnes det flere praktiske grep. Det viktigste er ofte å forhandle om en skjevere fordeling av de delbare midlene som kompensasjon for at den andres pensjon holdes utenfor. Siden boligen og bankinnskudd inngår i delingen mens pensjonen ikke gjør det, kan en løsning være at den pensjonssvake ektefellen får en større andel av disse delbare verdiene. Slike løsninger forutsetter at det finnes tilstrekkelige delbare midler å omfordele, og at den andre parten er villig til å inngå avtale. Der det ikke er nok delbare midler, kan ektefellebidrag være eneste realistiske kompensasjon, men dette er som nevnt en skjønnsmessig og mindre forutsigbar ordning.

Betydningen av ekteskapets lengde og forsørgelsesmønster

Ekteskapets lengde og hvordan ektefellene har innrettet seg, har stor betydning for vurderingen av kompensasjon. I et kort ekteskap der begge har vært i full jobb, er pensjonsforskjellen ofte liten, og behovet for kompensasjon tilsvarende mindre. I et langt ekteskap der den ene har vært hjemme eller arbeidet deltid for å ta hovedansvaret for familien, kan pensjonsforskjellen være betydelig, og hensynet til den svakere parten veier tyngre. Disse momentene er sentrale både i vurderingen av om ektefellebidrag bør tilkjennes etter kapittel 16, og i forhandlingene om en avtalt løsning. Praktikeren bør derfor kartlegge forsørgelsesmønsteret nøye som grunnlag for kompensasjonskravet.

Råd til klienten

Svaret må nyanseres. Du har ikke et direkte krav på ektefellens opptjente pensjonsrettigheter, men du kan ha krav på en andel av utbetalt og oppspart pensjon som inngår i felleseiet, og du kan etter omstendighetene ha krav på ektefellebidrag som kompenserer for svak pensjonsopptjening. I tillegg bør avtaleløsninger alltid vurderes. For praktikeren er det viktig å kartlegge pensjonsforholdene grundig, identifisere hva som er rettigheter og hva som er oppsparte midler, og vurdere bidrags- og avtalemulighetene konkret. En realistisk forventningsavklaring tidlig i saken sparer klienten for skuffelser senere.