Hva er likedeling ved skilsmisse?

Likedeling er hovedregelen for hvordan ektefellenes formue fordeles ved skilsmisse. Etter ekteskapsloven § 58 skal ektefellenes samlede formue som utgangspunkt deles likt mellom dem etter at det er gjort fradrag for gjeld. Likedeling gjelder felleseiemidlene, og bygger på tanken om at ektefeller gjennom ekteskapet har bidratt til en felles økonomi og et felles livsprosjekt.

Hovedregelen i § 58

Ekteskapsloven § 58 første ledd fastslår at ektefellenes samlede formue skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter reglene i § 58 andre ledd og § 60. Likedelingen gjelder nettoformuen – altså verdiene etter at gjelden er trukket fra. Resultatet er at hver ektefelle har krav på en halvpart av den samlede nettoformuen som utgjør felleseiemidler. Bestemmelsen er uttrykk for det grunnleggende likhetsprinsippet i norsk ekteskapsrett: ektefeller anses som likeverdige bidragsytere til den felles økonomien, uavhengig av hvem som formelt har stått for inntekten eller ervervet eiendelene.

Hva som inngår i likedelingen

Likedelingen omfatter i utgangspunktet alle felleseiemidler som ektefellene eide ved skjæringstidspunktet etter ekteskapsloven § 60. Dette inkluderer typisk bolig, fritidseiendom, bankinnskudd, kjøretøy, innbo og andre verdier som ikke holdes utenfor. Det som holdes utenfor, er særeie og verdier som med rette kan skjevdeles etter § 59. Eiendeler ervervet etter skjæringstidspunktet inngår heller ikke. I tillegg holdes visse personlige eiendeler og rettigheter utenfor etter § 61, se artikkel 116.

Skjæringstidspunktet og gjeldsfradraget – § 58 andre ledd og § 60

To forhold er sentrale for hva som faktisk kommer til likedeling. For det første skjæringstidspunktet: bare det ektefellene eide da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn, eventuelt da samlivet ble brutt, regnes med, jf. ekteskapsloven § 60. For det andre gjeldsfradraget: før delingen kan hver ektefelle gjøre fradrag for gjeld etter reglene i § 58 andre ledd og § 60. Bestemmelsen i § 58 andre ledd regulerer i hvilken utstrekning en ektefelle med både skjevdelingsmidler/særeie og felleseie kan kreve fradrag for gjeld i felleseiemidlene. En ektefelle som bare har felleseiemidler, kan trekke fra all sin gjeld i disse, mens en ektefelle som også har særeie eller skjevdelingsmidler, må henføre gjelden til riktig formuesmasse. Dette er behandlet nærmere i artikkel 120.

Forholdet mellom likedeling og skjevdeling

Likedeling og skjevdeling henger tett sammen. Skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 er et unntak fra likedelingen, og verdier som skjevdeles, holdes utenfor likedelingsgrunnlaget. Først når skjevdelingskrav er avklart og gjeldsfradrag er gjennomført, deles resten likt etter § 58. I praksis er det derfor ofte skjevdelingen som er det reelle tvistetemaet, mens selve likedelingen er en regnefunksjon på det som gjenstår. Jo større del av formuen som kan skjevdeles, desto mindre blir likedelingsgrunnlaget, og motsatt.

Likedeling betyr verdideling, ikke at alt eies sammen

Et utbredt misforståelse er at likedeling innebærer at ektefellene eier alt sammen. Det stemmer ikke. Under ekteskapet eier hver ektefelle sitt, jf. ekteskapsloven § 31. Likedelingen gjelder verdiene ved oppgjøret, ikke eiendomsretten underveis. Ved selve oppgjøret bestemmer reglene i ekteskapsloven kapittel 13 hvem som overtar de enkelte eiendelene, og en ektefelle som overtar verdier ut over sin halvpart, må betale mellomlegg. Likedelingen sikrer altså en lik fordeling av verdiene, men den enkelte ektefelle får ikke automatisk eierandel i den andres eiendeler – det er verdien, ikke gjenstanden, som deles.

Avtalefrihet og lemping

Ektefellene kan avtale en annen fordeling enn likedeling, jf. ekteskapsloven § 65. Likedelingen er altså en normalordning som kan fravikes ved avtale. En urimelig oppgjørsavtale kan imidlertid lempes etter § 65 andre ledd, slik at en part ikke blir bundet av et oppgjør som rammer vedkommende på en klart urimelig måte. Videre kan likedelingsresultatet i særlige tilfeller virke urimelig, og loven har mekanismer både i skjevdelingsreglene (§ 59) og i § 73 om vederlagskrav som kan korrigere resultatet der felles midler er brukt på verdier som holdes utenfor delingen.

Praktisk betydning

For advokaten er likedeling det matematiske endepunktet i oppgjøret. Den praktiske jobben ligger som regel i å fastsette riktige verdier per skjæringstidspunkt, identifisere og dokumentere skjevdelingskrav og gjøre korrekte gjeldsfradrag. Når disse postene er på plass, gir likedelingen etter § 58 seg selv. Et tydelig oppgjørsskjema som viser veien fra bruttoformue via gjeldsfradrag og skjevdeling til likedelt nettoformue, er et nyttig verktøy både for å forhandle og for å dokumentere oppgjøret.

En vanlig feilkilde er å blande sammen likedelingsgrunnlaget og bruttoformuen: det er nettoformuen etter gjeldsfradrag og skjevdeling som skal likedeles, ikke summen av alle eiendeler. En annen feilkilde er å overse at verdsettelsestidspunktet kan avvike fra skjæringstidspunktet, noe som kan ha betydning der verdiene har endret seg vesentlig mellom de to tidspunktene. Ved å holde disse forholdene atskilt og dokumentere hver post, sikrer advokaten et korrekt og etterprøvbart likedelingsoppgjør.

Et regneeksempel på likedeling

Likedelingen kan illustreres med et enkelt eksempel. Anta at den ene ektefellen har felleseiemidler med en bruttoverdi på 4 000 000 kroner og gjeld på 1 500 000 kroner, mens den andre har felleseiemidler på 1 000 000 kroner og gjeld på 200 000 kroner. Ingen av dem har skjevdelingsmidler eller særeie. Etter gjeldsfradrag har den første en nettoformue på 2 500 000 kroner og den andre på 800 000 kroner. Til sammen utgjør dette 3 300 000 kroner som skal likedeles, slik at hver ektefelle har krav på 1 650 000 kroner. Den ektefellen som sitter med mest, må da betale den andre et mellomlegg slik at begge ender på samme nettoverdi. Eksempelet viser at det er nettoformuene som legges sammen og deles, ikke bruttoverdiene, og at likedelingen utjevner forskjellene mellom ektefellene.

Likedelingens historiske og rettspolitiske begrunnelse

Likedelingsprinsippet bygger på en grunnleggende tanke om likeverd mellom ektefeller. Tradisjonelt har den ene ektefellen ofte hatt hovedansvaret for inntektsgivende arbeid, mens den andre har lagt ned innsats i hjem og familie. Likedelingen anerkjenner at begge former for innsats har bidratt til den felles økonomien, og at det derfor ville være urimelig om bare den som formelt har tjent pengene, skulle beholde verdiene. Prinsippet er et sentralt uttrykk for solidaritet og likestilling i ekteskapet, og skjevdelingsreglene i § 59 er nettopp utformet som et avgrenset unntak som tar hensyn til at noen verdier har et opphav som ligger utenfor det felles livsprosjektet.

Forholdet til personlige rettigheter etter § 61

Det bør også nevnes at likedelingen er begrenset av reglene i § 61 om eiendeler og rettigheter som holdes utenfor av personlige grunner. Pensjonsrettigheter, visse personlige eiendeler og erstatning for personskade holdes som hovedregel utenfor likedelingen, jf. artikkel 116. Dette innebærer at ikke all nettoformue uten videre inngår i likedelingsgrunnlaget; man må først luke ut særeie, skjevdelingsmidler og § 61-eiendeler. Først det som da gjenstår av felleseiemidler, deles likt etter § 58. For advokaten er det viktig å gå systematisk gjennom alle disse kategoriene før likedelingen beregnes, slik at man ikke feilaktig deler verdier som loven holder utenfor.