En hjemmeværende ektefelle har som utgangspunkt krav på halvparten av nettoverdien av felleseiet ved skilsmisse, uavhengig av hvem som formelt har tjent pengene. Likedelingen følger av ekteskapsloven § 58. I tillegg kan en hjemmeværende ektefelle ha ervervet medeiendomsrett i eiendeler som formelt står på den andre, gjennom indirekte bidrag som arbeid i hjemmet og omsorg for barn. Hjemmearbeid er altså rettslig anerkjent som et bidrag av økonomisk verdi.
Likedeling er hovedregelen
Etter ekteskapsloven § 58 første ledd skal felleseiet deles likt mellom ektefellene etter at hver har gjort fradrag for sin gjeld. Dette innebærer at det ikke har betydning for delingen hvem av ektefellene som har hatt inntekt og hvem som har vært hjemme. En ektefelle som har vært hjemmeværende gjennom et langt ekteskap, har dermed som utgangspunkt rett til halvparten av det samlede nettofelleseiet. Dette er et grunnleggende uttrykk for at ekteskapet bygger på et økonomisk fellesskap der innsats i og utenfor hjemmet anses likeverdig.
Det er likevel viktig å understreke at likedelingen gjelder felleseiet. Dersom den yrkesaktive ektefellen har særeie etter ektepakt, eller eier verdier som kan skjevdeles fordi de er brakt inn i ekteskapet eller mottatt i arv eller gave, vil disse kunne holdes utenfor delingen. Det er nettopp i slike situasjoner at den hjemmeværende ektefellens stilling kan bli utfordret, og der vederlagskrav og medeiendomsrett blir praktisk viktige.
Medeiendomsrett gjennom hjemmearbeid
Et sentralt rettslig poeng er at en hjemmeværende ektefelle kan ha ervervet sameieandel i eiendeler som formelt er registrert på den andre. Ekteskapsloven § 31 tredje ledd fastslår uttrykkelig at en ektefelle kan ha blitt medeier gjennom indirekte bidrag, og at arbeid i hjemmet skal regnes med ved vurderingen. Dette er en kodifisering av den såkalte husmorsameielæren, som ble utviklet i rettspraksis allerede før gjeldende ekteskapslov.
For boliger ervervet under ekteskapet, der den ene har stått for inntekten og den andre har tatt seg av hjem og barn, kan den hjemmeværende dermed bli reell medeier. Dette har størst praktisk betydning der boligen ellers ville vært gjenstand for skjevdeling eller var den enes særeie. Medeiendomsretten gir ikke bare et pengekrav, men en faktisk eierandel, og kan blant annet utløse rett til å overta boligen etter ekteskapsloven § 67.
Når formuen er holdt utenfor deling
Dersom den yrkesaktive ektefellens formue er gjort til særeie, kan den hjemmeværende ektefellen ha krav på vederlag etter ekteskapsloven § 73. Bestemmelsen gir rett til vederlag der en ektefelle ved bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad har medvirket til å øke den andres særeie. Innsats i hjemmet som har gjort det mulig for den andre å bygge opp særeieformue, kan kvalifisere som slik medvirkning. Se nærmere om dette i artiklene 136 og 137.
Begrensninger og praktiske vurderinger
Selv om hjemmearbeid er rettslig anerkjent, må kravet om medeiendomsrett eller vederlag konkret bevises og kvantifiseres. Den hjemmeværende ektefellen må sannsynliggjøre sammenhengen mellom innsatsen og formuesoppbyggingen. I et kort ekteskap, eller der den yrkesaktive ektefellen hadde formuen fra før, vil grunnlaget for medeiendomsrett være svakere.
Det er også verdt å merke seg at retten til del av formuen gjelder ved oppløsning av ekteskapet. Under ekteskapet har hver ektefelle rådighet over det de eier, jf. ekteskapsloven § 31 første ledd, men dette endrer ikke det underliggende fellesskapet som realiseres ved deling.
For juristen er det sentrale rådet å kartlegge formuesordningen tidlig: Foreligger det ektepakt? Er det skjevdelingskrav? Kan det dokumenteres indirekte bidrag som grunnlag for medeiendomsrett? Svaret på disse spørsmålene avgjør om den hjemmeværende ektefellens posisjon hviler på den trygge likedelingsregelen i § 58, eller om den må forankres i medeiendomsrett etter § 31 eller vederlag etter § 73.
Oppsummert: Ja, en hjemmeværende ektefelle har normalt krav på halvparten av felleseiet, og kan i tillegg ha ervervet medeiendomsrett eller vederlagskrav der den andres formue er holdt utenfor deling.