Vannsig i bolig fra 1989 etter gammel skade: ikke medhold (FinKN 2022-1023)

Hva saken gjaldt

Boligen var en enebolig i Agder, bygget i 1989 og solgt «som den er» for 3 850 000 kroner. Kjøperen overtok 15.12.21. Selgeren hadde bodd i huset siden det ble bygget. I egenerklæringen svarte selgeren nei på spørsmål om problemer med drenering og fukt i underetasjen, og nei på spørsmål om ufaglært arbeid utover det som var nevnt.

Tilstandsrapporten ga dreneringen TG 2 (avvik som kan kreve tiltak). Den anbefalte å utbedre fuktsikringen med klemlist og å isolere grunnmuren. Rapporten beskrev også rom delvis under terreng med utforede vegger, som takstmannen kalte en risikokonstruksjon fordi den lett gir fuktskader. Det var synlige fuktskader bak varmtvannsberederen, og selgeren hadde fortalt om en tidligere lekkasje derfra.

Ved overtakelsen la kjøperen merke til noe som så ut som sig i et hjørne på kjøkkenet. Selgeren forklarte det med et tungt skap. I februar 2022 rev en snekker det skadede gulvet og fant mer fukt enn ventet. Det viste seg at vann trengte inn langs begge yttervegger under terreng. Det var også boret flere hull i betonggulvet, og fuktsperren under var punktert. Selgeren fortalte at de hadde hatt en vannskade i kjøkkenet for 25 år siden, som forsikringen ordnet opp i.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen krevde prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake) tilsvarende utbedringskostnadene, pluss en egenandel på 4 000 kroner, til sammen 405 033 kroner, med forsinkelsesrente. Kostnadsoverslagene var på 238 369 og 280 265 kroner, i tillegg til 10 270 kroner for tørking. Kjøperen mente selgeren måtte kjenne godt til huset, og at den gamle utbedringen var ufagmessig. Han mente også at boligen uansett hadde en vesentlig mangel.

Selskapet, HDI, mente selgeren ikke hadde kjent til at utbedringen var dårlig, og at en selger ikke må opplyse om skader han har grunn til å tro er utbedret forsvarlig. Det pekte også på risikoopplysningene i tilstandsrapporten.

Hva nemnda la vekt på

Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) hadde funnet at det ikke var mangel, og nemnda var enig. Nemnda la vekt på tre ting.

For det første var det ikke sannsynliggjort at selgeren kjente til ufaglært arbeid. Kjøperens egen takstmann skrev at utskifting av deler av stenderne er en vanlig metode som ofte brukes av skadefirmaer for forsikringsselskap. Det støttet selgerens forklaring om at skaden ble utbedret i regi av forsikringen for over 20 år siden.

For det andre var det heller ikke vist at selgeren kjente eller måtte kjenne til fuktproblemer eller mangelfull drenering. Fuktinntrengingen ble oppdaget først da konstruksjonen ble åpnet. At en tidligere skade var dekket av forsikringen langt tilbake i tid, sa ikke nødvendigvis at selgeren visste om feil ved dreneringen.

For det tredje var det ikke en vesentlig mangel. Nemnda mente at kostnadene, omkring 10,5 % av kjøpesummen, var høye nok. Men et misforhold må være utvilsomt, og det var det ikke. Salget hadde gitt flere risikoopplysninger om dreneringen, som var fra byggeåret. Den normale levetiden for drenering er oppgitt til 20 til 60 år, så det var påregnelig at den snart kunne kreve oppgradering. Nemnda kunne heller ikke se at skadeomfanget var større enn det kjøperen måtte regne med.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at en gammel skade som er utbedret, ikke automatisk betyr at selgeren visste om feil i dag. Å kreve mer enn selgeren har sagt om tidligere hendelser er vanskelig når det ikke er noe som viser at han kjente til feilene.

Saken viser også at risikoopplysninger i tilstandsrapporten teller tungt. Er dreneringen gitt TG 2 og er det anbefalt tiltak, kan kostnadene falle innenfor det du måtte regne med, selv om beløpet er stort.

Kort oppsummert

• Vann trengte inn i underetasjen i en bolig fra 1989, med borehull i gulvet etter en gammel skade.
• Nemnda mente selgeren ikke var vist å kjenne til feilene, og at risikoopplysningene tok høyde for dreneringens tilstand.
• Kjøperen fikk ikke medhold og nådde ikke frem med kravet på 405 033 kroner.