Hofteprotese ga to centimeter lengre bein – nemnda så svikt

Hva skjedde

Kvinnen hadde hatt vondt i høyre hofte i flere år. Bilder viste cyster (små væskefylte hulrom) i leddskålen og tynnere brusk i leddet. Året etter ble hoften brått verre, og kort tid senere fikk hun operert inn en protese (et kunstig hofteledd).

Ved kontrollen etter inngrepet fungerte hun dårlig, og det ble mistenkt at beinene var blitt ulikt lange. Senere kontroller fant en betydelig seneskjedebetennelse (betennelse i hinnen rundt senene) og smerter i setemusklene. Forlengelsen av beinet ble først anslått til rundt 25 millimeter, mens en senere røntgenundersøkelse målte forskjellen til omtrent 20 millimeter.

Vurderingen

NPE hadde avslått kravet, og kvinnen klaget. Nemnda kom til at forskjellen i beinlengde skyldtes hofteoperasjonen, og at inngrepet ikke var korrekt utført: 20 millimeter ligger over grensen for hvor stor forskjell som er akseptabel etter en hofteoperasjon.

Medholdet hadde et forbehold. Svikten må ha ført til et økonomisk tap på minst 10 000 kroner, eller til en varig medisinsk invaliditet (varig skade på kroppen, målt i prosent) på minst 15 prosent. Dette skulle NPE utrede videre.

Hvorfor saken endte slik

Svikt i behandlingen avgjorde ansvaret: protesen ga en forskjell i beinlengde utenfor det faglig akseptable. Om det blir utbetaling, avhenger av om skaden når minstegrensene for tap eller invaliditet.

Hva saken viser

En målbar følge av en operasjon kan holdes opp mot hva som er faglig godtatt, og et avvik over grensen kan regnes som svikt. Medhold på ansvaret er likevel ikke det samme som penger, når skaden også må nå visse minstegrenser.