Manglende fall til sluk i dusj, enebolig fra 2015: ikke medhold (FinKN 2022-390)

Hva saken gjaldt

Boligen var en enebolig i Nordre Follo kommune, oppført i 2015. Den ble solgt som den er for 10 700 000 kroner ved kjøpekontrakt datert 29. januar 2021, og overtakelsen ble avtalt til 20. mai 2021.

Salgsoppgaven beskrev et pent baderom med store fliser og et dusjhjørne avskjermet med glassvegg. Tilstandsrapporten ga badet i andre etasje TG 1 (ingen eller bare mindre avvik). Takstmannen skrev at han ikke hadde sett dokumentasjon på hvordan badet var bygget bak de synlige flatene, og at gulv ikke måles. Fuktsøk hadde ikke gitt unormale utslag. I egenerklæringsskjemaet (skjemaet der selgeren opplyser om det han kjenner til) opplyste selgeren at han eide boligen siden 2015, og han svarte nei på spørsmål om feil ved våtrom og om arbeid på badene.

Når kjøperen brukte dusjen første gang, rant vannet mot veggen og ikke mot sluket. Han reklamerte 15. juni 2021 og la frem bilder og en video som viste vann på badegulvet.

Hva kjøperen krevde, og hva selskapet mente

Kjøperen krevde prisavslag (at en del av kjøpesummen betales tilbake) på 42 556 kroner tilsvarende utbedringskostnadene, samt forsinkelsesrenter. Et pristilbud fra en byggmester var på 40 875 kroner, og nye fliser var regnet til 1 681 kroner. Byggmesteren skrev at det ikke var fall mot sluket i dusjsonen, selv om sonen var senket cirka 10 til 12 millimeter under hovedgulvet, og at normen krever fall mot sluket.

Kjøperen mente at feilen var godt synlig og at selgeren, som hadde bodd der i fem år, måtte ha kjent til den. Han mente også at en opplysning om feil fall ville ha påvirket kjøpet.

Selskapet, som hadde selgerens boligselgerforsikring, avviste kravet. Selgeren hadde forklart at han aldri brukte dette badet, som bare var gjestebad, og at ingen gjester hadde sagt fra om noe. Selskapet pekte også på at dusjsonen var nedsenket, at avviket derfor ikke var alvorlig, og at det ikke var vist at vann rant ut over den nedsenkede sonen.

Sekretariatet (nemndas saksbehandlere, som gir en første vurdering før nemnda avgjør) ga selskapet medhold.

Hva nemnda la vekt på

Saken gjaldt bare selgerens opplysningsplikt (§ 3-7). Selger må opplyse om forhold han kjenner til, hvis de er av betydning for kjøperen. Nemnda la til grunn at byggmesteren hadde rett i at det manglet fall mot sluket.

Men dusjsonen var nedsenket cirka 1,0 til 1,2 centimeter under hovedgulvet, og nemnda la til grunn at vannet ikke rant ut på gulvet ved bruk av dusjen. Nemnda hadde sett videoen kjøperen la frem, og kunne ikke se at det var sannsynliggjort at problemet var stort nok til å omfattes av selgerens opplysningsplikt.

Nemnda tok derfor ikke stilling til om selgeren faktisk kjente til fallet. Selv om han gjorde det, var ikke forholdet så stort at det var en mangel. Avgjørelsen var enstemmig.

Hva dette betyr hvis du er i samme situasjon

Saken viser at en feil ikke automatisk er en mangel selv om den er reell og du har dokumentert den. Forholdet må ha en viss størrelse og betydning, og nemnda ser blant annet på om det får praktiske følger, som at vann renner ut på gulvet.

Saken viser også hvor viktig bildene og videoen er. Nemnda så på videoen selv og bygde på det den viste, og kunne ikke se at vannansamlingen var alvorlig.

En selger som ikke har brukt et bad, kan ha vanskelig for å vite om slike detaljer. Kjøperen må vise at selgeren kjente til forholdet, og at det var stort nok til å ha noe å si for kjøpet.

Kort oppsummert

• Dusjen på et gjestebad i en enebolig fra 2015 hadde ikke fall mot sluket, og kjøperen krevde 42 556 kroner.
• Nemnda mente dusjsonen var nedsenket så vann ikke rant ut, og at problemet var for lite til å omfattes av selgerens opplysningsplikt.
• Selskapet fikk medhold, og kjøperen nådde ikke frem med kravet.