Når personen under vergemål dør: sluttregnskap og overføring til dødsboet
Når personen under vergemål dør, avsluttes vergeoppdraget, og vergen skal sende rapport eller regnskap til statsforvalteren senest to måneder etter avslutningen. Pengene som statsforvalteren har forvaltet, utbetales sammen med sluttregnskap. Etter dødsfallet er det dødsboet som eier eiendelene, og arvingene overtar boet. Vergen har ingen rolle i skiftet, med mindre vergen selv er arving eller får en annen oppgave i boet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som skjer med oppdraget ved dødsfallet
Vergemålsloven har ikke en egen paragraf om dødsfall. Likevel er utgangspunktet klart: et vergemål gjelder en levende person, og oppdraget avsluttes når personen dør. Fra det tidspunktet kan ikke vergen lenger handle på personens vegne, og eiendelene tilhører dødsboet.
Vergens oppgave er nå å rydde opp i sin egen del. Det betyr å sikre at regnskapet er i orden og at statsforvalteren får de opplysningene som trengs. Taushetsplikten gjelder også etter at oppdraget er avsluttet (§ 46).
Gi statsforvalteren beskjed om dødsfallet hvis det ikke allerede er kjent. Etter dødsfallet er det ikke vergen som bestemmer over pengene, og nye disposisjoner bør unngås utover det som trengs for å sikre eiendelene.
Sluttrapport og sluttregnskap etter dødsfallet
Vergemålsforskriften har en egen frist for oppdrag som avsluttes i løpet av året. Rapporten eller eventuelt regnskapet skal sendes inn så snart som mulig og senest to måneder etter at oppdraget ble avsluttet. Har statsforvalteren ikke mottatt rapport eller regnskap for året før, skal vergen også sende kopi av kontoutskrifter og redegjøre for øvrige endringer siden forrige regnskapsår eller siden oppnevningen.
Den ordinære årsfristen er 30. april, men den gjelder ikke når oppdraget avsluttes midt i året. Da er det to-månedersfristen som gjelder. Statsforvalteren kan fastsette en annen frist enn forskriften.
Kvitteringer og andre bilag sendes som hovedregel ikke inn, men skal oppbevares i tre år etter utløpet av regnskapsåret. Det gjelder også etter at oppdraget er over, siden statsforvalteren kan be om å få se dem. Ta vare på dem selv om dødsboet nå er overtatt av andre.
Er formuen over en fastsatt grense, forvalter statsforvalteren de finansielle eiendelene. Grensen er to ganger folketrygdens grunnbeløp. Ved opphør av vergemålet skal statsforvalteren uten unødig opphold sende midlene til eieren sammen med et sluttregnskap (§ 52 i vergemålsloven). Etter et dødsfall er eieren dødsboet, ikke vergen og ikke en enkelt arving. Pengene skal altså ikke betales til vergen.
Små formuer under grensen forvalter vergen selv. Da er det vergens kontoutskrifter og rapport som viser hva som står igjen, og pengene overføres til dødsboet.
Samle gjerne dokumentene i én mappe før du leverer sluttrapporten: kontoutskrifter fra vergekontoen, oversikt over eiendeler og kjent gjeld, kopi av vedtaket om vergemål og de bilagene du allerede har. Det gjør det enklere både for statsforvalteren og for arvingene, som ofte trenger de samme opplysningene for å få oversikt over boet. Er det uklart om noe kan utbetales, spør statsforvalteren før du gjør noe med pengene.
Fra vergen til dødsboet
Et dødsbo er alt den døde etterlater seg av eiendeler og forpliktelser (arveloven § 98). Det kan skiftes privat eller offentlig. Skal boet skiftes privat, må minst én av de myndige arvingene overfor retten påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser (§ 116), og det må skje innen 60 dager etter dødsfallet, eller innen en annen frist retten setter (§ 117). Tar ingen arving ansvaret, kan boet ikke skiftes privat.
Har den døde etterlatt seg et testament som peker ut en testamentsfullbyrder, er det han eller hun som kan gjennomføre skiftet, og vedkommende er da fullmektig i et privat skifte. Vergen er ikke noen av delene automatisk. Som verge har du heller ikke noe ansvar for personens gjeld.
Er en av arvingene selv under vergemål, har denne arvingen sin egen verge i skiftet. Det er et eget tema, og det er en annen verge enn den som nå avslutter sitt oppdrag.
Eirik og søsteren Jorunn
Eirik er verge for søsteren Jorunn, som døde 14. mars. Jorunn hadde en leilighet, en bil og 85 000 kroner på en konto Eirik forvaltet selv. Hun hadde to voksne barn, Hedda og Nils.
Eirik sender melding til statsforvalteren om dødsfallet og leverer rapport og kontoutskrifter innen 14. mai. Han tar vare på kvitteringene for siste års kjøp i tre år. Eirik overfører de 85 000 kronene til en konto for dødsboet som arvingene åpner. Hedda har påtatt seg ansvaret for Jorunns eventuelle gjeld overfor retten, og boet skiftes privat. Eirik gir arvingene en oversikt over hva han vet om gjeld og regninger. Etter det har han ikke lenger noen rolle i skiftet.
Hadde Eirik selv vært arving etter Jorunn, ville han deltatt i skiftet på lik linje med de andre arvingene, men ikke som verge.
Godtgjøring og krav mot boet
Vergen har krav på godtgjøring for arbeidet og dekning av nødvendige utgifter. Godtgjøringen betales som hovedregel av personen selv. Har personen lav inntekt og formue, dekker statsforvalteren den. I andre tilfeller kan statsforvalteren når personens betalingsevne tilsier det, beslutte å dekke eller forskuttere hele eller deler av godtgjøringen. Et slikt forskudd kan i særlige tilfeller fremmes som krav mot dødsboet (vergemålsforskriften § 19). Er det uklart hva som gjelder for din godtgjøring, avklarer du det med statsforvalteren før du sender sluttrapporten.
Kort oppsummert
- Vergeoppdraget avsluttes ved dødsfallet, og vergen kan ikke lenger handle på personens vegne.
- Rapport eller regnskap skal sendes til statsforvalteren senest to måneder etter at oppdraget ble avsluttet, og bilag oppbevares i tre år.
- Midler som statsforvalteren har forvaltet, utbetales med sluttregnskap, og dødsboet er eier etter dødsfallet.
- Arvingene overtar dødsboet. Privat skifte krever at minst én myndig arving tar ansvaret innen 60 dager.
- Vergen har ingen rolle i skiftet, med mindre vergen selv er arving, testamentsfullbyrder eller fullmektig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.