Kan jeg velge selv hvem som skal bli verge for meg?
Ja, du har stor innflytelse på hvem som blir verge for deg. Loven krever at du samtykker skriftlig til opprettelsen, til omfanget og til hvem som skal være verge. Den du peker ut, må være egnet og selv samtykke til vervet. Statsforvalteren oppnevner vergen, og kan ikke opprette vergemål i strid med dine ønsker.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Samtykket omfatter også hvem som blir verge
Etter vergemålsloven § 20 er vergemål et frivillig støttetiltak. Den som ønsker verge, skal samtykke skriftlig til tre ting: at vergemålet opprettes, hvor omfattende det skal være, og hvem som skal være verge. Det er altså ikke bare et ja eller nei til ordningen. Du er med på å bestemme hvem det blir.
Kan du ikke lenger danne, holde fast ved eller formidle ønsker, gjelder den beste tolkningen av din vilje og preferanser. Da legges det blant annet vekt på hva du gir uttrykk for, dine verdier og livssyn, tidligere ønsker og hvordan noen som har hatt varig og løpende kontakt med deg tolker dem. Det kan ikke opprettes vergemål som etter en samlet vurdering er i strid med dine ønsker.
Det er også nyttig å se forskjellen på samtykke og rett til å bestemme alene. Samtykket gir deg en sterk stilling i saken, men statsforvalteren må likevel kontrollere at vilkårene i loven er oppfylt. Det gjelder både behovet for vergemål og at personen du peker ut, er skikket.
Hvem statsforvalteren kan oppnevne
Statsforvalteren oppnevner vergen. Etter vergemålsloven § 28 må den som oppnevnes være egnet for vervet og samtykke til oppnevningen. En person som selv er under vergemål, kan ikke være verge. Det er altså ikke nok at du ønsker en bestemt person. Vedkommende må også si ja og vurderes som skikket.
Den som skal oppnevnes, skal som utgangspunkt legge frem politiattest. Kravet gjelder ikke nærstående som ektefelle eller samboer, barn, barnebarn og foreldre, og heller ikke søsken. Haster oppnevningen, kan den skje før attesten er innhentet. Politiattesten inngår i vurderingen av om personen er egnet, og for faste verger er den et krav etter vergemålsloven § 26.
Ektefelle eller samboer kan oppnevnes hvis det er ubetenkelig. Har du særkullsbarn, skal de om mulig høres, og er noen av dem imot, bør ektefellen eller samboeren ikke oppnevnes. På samme måte skal ektefellen eller samboeren høres hvis det er aktuelt å oppnevne et særkullsbarn.
Når ønsket ditt ikke kan følges
Det kan skje at den du vil ha, ikke vil, ikke er egnet eller har en interessekonflikt med deg. Da må du og statsforvalteren finne en annen løsning. Skal ønsket ditt følges, må det gjelde noen som oppfyller lovens krav.
Er du ikke i stand til å formidle hva du vil, kan pårørende hjelpe til med å beskrive hva du ville ønsket. Statsforvalteren legger til grunn en samlet vurdering.
Hvis hensiktsmessig, kan det oppnevnes to verger for deg. Blir de uenige, avgjør statsforvalteren. Ønsker du for eksempel både datteren din og en venn med økonomisk erfaring involvert, kan du ta det opp som et ønske. Ellers kan det oppnevnes en midlertidig verge hvis den du har valgt, i en periode eller i visse saker ikke kan utføre oppgavene.
Slik sikrer du valget på forhånd
Vil du være sikker på at en bestemt person kan handle for deg den dagen du selv ikke klarer det, er fremtidsfullmakt det verktøyet loven har laget for det. Den som utpekes der, blir fullmektig og ikke verge, og fullmakten må oppfylle formkravene. Mange velger å ha både fullmakt og en tydelig dialog med familien om hva som skal skje. Forskjellen mellom ordningene er forklart på siden om fremtidsfullmakt og vergemål.
Bytte verge senere
Du er ikke bundet for alltid. Statsforvalteren kan etter begjæring fra den som har verge, oppheve oppnevningen av vergen. Trenger du hjelp til å fremsette begjæringen, kan en pårørende som kan begjære vergemål etter vergemålsloven § 56 gjøre det, forutsatt at det er i samsvar med dine ønsker eller den beste tolkningen av dem. Vergen kan også be om å bli løst fra vervet. Statsforvalteren skal frata en verge vervet hvis hensynet til deg gjør det nødvendig. Er søsken uenige om hvem som bør være verge, er det behandlet på siden om å bytte verge når søsken er uenige.
Lena velger niesen
Lena er 71 år og har tidlig Alzheimer. Sønnen Kasper har tilbudt seg som verge, men Lena vil heller ha niesen Marte, som er sykepleier og som hun alltid har hatt tillit til. Lena skriver under på samtykket, og hun nevner Marte ved navn.
Marte sier ja til vervet og er ikke selv under vergemål. Hun er verken Lenas barn, barnebarn, forelder eller søsken, så hun må legge frem politiattest. Statsforvalteren vurderer egnetheten hennes, og snakker med både Lena og Kasper. Er Marte egnet og Lena fortsatt samtykker, oppnevnes hun. Kasper blir underrettet om avgjørelsen, siden han er Lenas barn over 18 år, men han har ikke krav på vervet.
Kort oppsummert
- Du kan velge selv hvem som skal bli verge for deg, men valget må godkjennes. Du samtykker skriftlig til hvem det skal være.
- Den du velger, må være egnet, samtykke til vervet og ikke selv stå under vergemål.
- Statsforvalteren oppnevner vergen. Vergemål kan ikke opprettes i strid med dine ønsker.
- Du kan senere be om å få vergen byttet. Vil du sikre valget på forhånd, kan du bruke fremtidsfullmakt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.