§ 19. Fratakelse av vergemålet for en forelder

Paragrafen sier når en forelder med foreldreansvar kan miste rollen som verge for barnet. Det er retten som avgjør, og den må mene at hensynet til barnets beste tilsier det. Saken kan bringes inn av statsforvalteren eller av den andre vergen.

Barnet skal høres før avgjørelsen. Det gjelder når barnet er over 7 år, og ellers når alder og modenhet gjør at barnet kan danne seg en mening om saken. Barnets mening skal veie i samsvar med alder og modenhet.

For rettens behandling gjelder § 71. Der står det at de vanlige reglene i rettergangslovgivningen gjelder så langt de passer, og at saken skal prioriteres og gå så raskt som en forsvarlig behandling tillater. Retten avgjør om hovedforhandlingen skal holdes i rettslokalet, på et sykehus eller i institusjonen der personen er. Partene skal gjøres oppmerksom på at de kan be om lukkede dører. Helsepersonell og ansatte i sosialtjenesten eller barnevernet kan gi nødvendige opplysninger til sakkyndige og forklare seg som vitner uten hinder av taushetsplikt.

Reiser statsforvalteren saken, bærer staten alle kostnadene. Motparten får ikke pålagt sakskostnader uten at sterke grunner tilsier det. Dommen forkynnes for statsforvalteren og den andre vergen, og begge kan anke selv om de ikke var part i saken. Statsforvalteren eller retten kan også treffe et midlertidig vedtak om å frata vergemålet. Da gjelder § 61 tilsvarende. Den paragrafen åpner for midlertidige vedtak når det er nødvendig for å hindre vesentlig skade eller ulempe, og krever at vedtaket straks sendes til tinglysing eller registrering.

Siste ledd gir en annen vei ut. Har en som har foreldreansvar, særlige grunner, kan statsforvalteren etter anmodning fritas vedkommende for vergemålet helt eller delvis. Det skjer altså uten rettssak.

Paragrafen hører sammen med § 16 om hvem som er verge, § 17 om vergens oppgaver og plikten til å høre barnet, og § 18 om forholdet mellom vergene.