§ 77. Trukket veksels regler for egen veksel
- Reglene om den trukne veksel gjelder også for egne veksler, så langt de passer med denne vekseltypen.
- Dette gjelder blant annet endossement, forfallstid, betaling, regress, kopier, foreldelse og fristregler.
- Også reglene om rente, beløpsangivelse, uautoriserte underskrifter og ufullstendige veksler gjelder.
- Er en aval ikke tilskrevet noen bestemt, regnes den som stilt for utstederen av den egne veksel.
§ 77
§ 77 er selve broen mellom de to avdelingene i vekselloven. Bestemmelsen sier at store deler av reglene om den trukne veksel gjelder også for egne veksler, så langt de passer med denne vekseltypens egenart - siden en egen veksel ikke har noen trassat (betaler utpekt av utstederen), bare en utsteder som selv lover å betale. Blant det som overføres, er reglene om endossement (overdragelse ved påskrift), forfallstid, betaling, regress ved manglende betaling, intervensjonsbetaling, kopier, tekstforandringer, foreldelse, søndager og helligdager samt bortkomne veksler og berikelsessøksmål. I tillegg gjelder bestemmelsene om betalingssted hos en tredjemann, avtalt rente, uoverensstemmelser i beløpsangivelsen, virkningen av ugyldige eller uautoriserte underskrifter, og ufullstendige veksler ved utstedelsen. Til sist gjelder også reglene om aval - en form for vekselgaranti: er det ikke angitt for hvem avalen er gitt, regnes den som gitt for utstederen av den egne veksel, i stedet for trassenten som ellers er standardløsningen.
Ordningen gjør at man i praksis kan lese egen-veksel-reglene og den trukne vekselens regler som ett samlet regelverk, med noen få egne bestemmelser i tillegg. Tenk deg en person som utsteder en egen veksel og senere endosserer den videre til flere personer: da gjelder de samme reglene om endossement som for en trukket veksel, selv om det ikke finnes noen egen paragraf om dette i denne avdelingen av loven. Har vekselen ikke oppgitt hvem en aval - en form for garanti - er stilt for, blir garantien tolket som stilt for utstederen selv, fordi det er utstederen, og ikke noen trassat, som har hovedansvaret for betalingen.
§ 77 kommer etter § 75 og § 76 om hva en egen veksel skal inneholde og hva som skjer ved formfeil, og før § 78 som fastslår at utstederen har samme ansvar som en akseptant. Gjennom denne paragrafen strekker reglene fra første avdeling seg inn i andre avdeling - blant annet gir § 74 vekselinnehaveren rett til å kreve tilbake det en skyldner er blitt beriket med, som en vanlig gjeldsfordring, selv etter at selve vekselretten er tapt eller foreldet. På samme måte overføres reglene om kopier i §§ 67 og 68, om tekstforandringer i § 69, og om fristberegning i § 72.