§ 5. Rente på veksel (§ 5)

Paragrafen sier når det er lov å skrive inn en renteklausul i en veksel. Er vekselen betalbar ved såkalt sikt - det vil si når den skal betales ved fremvisning, eller en viss tid etter fremvisning - kan utstederen (trassenten) bestemme at det skal betales rente av beløpet. I alle andre typer veksler, der forfallsdagen er fastsatt til en bestemt dato, blir en slik renteklausul sett bort fra, som om den aldri var skrevet. Rentesatsen må stå oppgitt i selve dokumentet; er den ikke angitt, blir også denne bestemmelsen uten virkning. Renten begynner å løpe fra dagen vekselen ble utstedt, med mindre en annen startdato er skrevet inn.

I praksis er renteklausulen mest aktuell for veksler uten fast forfallsdato, altså der betaling skjer når vekselen vises frem eller en tid etter dette. For veksler med en bestemt forfallsdag gir det liten mening å legge inn rente, siden renten uansett kan regnes inn i selve vekselbeløpet på forhånd. Skriver partene inn en rentesats uten å angi tallet, mister hele klausulen sin virkning, og vekselen behandles som om den ikke inneholdt noe om rente.

Bestemmelsen hører til de grunnleggende kravene til en gyldig veksel: hvilke opplysninger dokumentet må inneholde, og hva som skjer om noe av dette mangler. Den henger også sammen med reglene om at vekselen kan utstedes til utstederens egen ordre, at betalingen kan skje hos en tredjemann, og at et beløp skrevet med både bokstaver og tall gjelder med bokstavbeløpet ved uoverensstemmelse. Videre er det knyttet til reglene om ugyldige underskrifter, om fullmakt, og om at utstederen alltid svarer for godkjennelse og betaling.