§ 72. Søndager, helligdager og frister for veksel

§ 72 fastsetter hvordan søndager, helligdager og frister skal håndteres for veksler. Havner forfallsdagen på en søndag eller en annen helgedag, må betaling vente til den nærmeste virkedagen etter. Det samme gjelder andre handlinger knyttet til vekselen, som å vise den fram til aksept eller å ta opp protest - disse kan bare gjøres på en virkedag. Er siste dag i en frist en søndag eller helligdag, forlenges fristen til nærmeste virkedag. Søndager og helligdager som ligger inni fristen, men ikke er siste dag, teller likevel med når fristen beregnes. I denne sammenhengen regnes også lørdag, 1. mai og 17. mai som helgedager. Ved beregning av frister - både de loven setter og de partene selv avtaler - telles ikke den dagen fristen begynner å løpe fra. Til slutt slår paragrafen fast at løpedager, altså ekstra betalingsdager utover forfallsdagen som er vanlig i en del andre sammenhenger, ikke gjelder for veksler.

Regelen har praktisk betydning for beregning av alle tidspunkter i vekselretten, fra forfallsdager til protestfrister. Tenk deg en veksel som forfaller på 17. mai: betaling kan da først kreves virkedagen etter, siden 17. mai regnes som helgedag på linje med søndag. Har innehaveren en frist for å ta opp protest som ellers ville utløpe på en lørdag, forskyves fristen til påfølgende virkedag, mens søndager og helligdager som ligger midt i fristperioden fortsatt teller med i beregningen.

Bestemmelsen brukes sammen med fristreglene for foreldelse i §§ 70 og 71 og med reglene om bortkomne veksler i § 73 og berikelseskrav i § 74, siden alle disse fristene må beregnes etter samme metode. Reglene om kopier i §§ 67 og 68 og om tekstforandringer i § 69 ligger foran i samme kapittel om formelle sider ved vekselen.