§ 55. Nødsadressat og intervensjon (§ 55)
- Utstederen, en endossent eller en avalist kan utpeke en nødsadressat som kan godkjenne eller betale vekselen.
- En tredjemann kan gripe inn (intervenere) for å hjelpe en ansvarlig som ellers risikerer regresskrav.
- Intervenienten kan ikke være den som allerede har godkjent å betale.
- Intervenienten må varsle innen to virkedager, ellers svarer han for skaden, begrenset til vekselbeløpet.
§ 55
Paragrafen åpner for at utstederen, en endossent eller en avalist (garantist) kan peke ut en nødsadressat - en person som kan godkjenne eller betale vekselen dersom den vanlige betaleren ikke gjør det. Videre kan en veksel, på nærmere vilkår, godkjennes eller betales av en som griper inn (intervenerer) for å hjelpe en av de ansvarlige som ellers risikerer å bli møtt med regresskrav. Denne rollen kan fylles av nesten hvem som helst - også den som skulle ha betalt (trassaten) - men ikke av en som allerede har godkjent å betale (akseptanten).
I praksis fungerer nødsadressaten og intervensjonen som en sikkerhetsventil: har den opprinnelige betaleren problemer, kan en annen tre inn og redde situasjonen før hele kjeden av ansvarlige rammes av et regresskrav. Den som griper inn på denne måten, har en kort frist på to virkedager til å gi beskjed til den han har hjulpet. Overholder han ikke fristen, blir han ansvarlig for skaden dette forsømmet varselet fører til, men aldri for mer enn selve vekselbeløpet.
Ordningen bygger videre på reglene om motveksel og om når regressretten går tapt ved fristoversittelse, samt unntakene ved force majeure og Kongens adgang til å gi særregler i påtrengende tilfelle. Den henger tett sammen med de neste bestemmelsene om selve intervensjonsgodkjennelsen, hvordan den skal skrives på vekselen, hvem intervenienten blir ansvarlig overfor, og reglene om intervensjonsbetaling som et alternativ til godkjennelse.