§ 76. Mangler i egen veksel

§ 76 fyller ut situasjoner der en egen veksel mangler ett eller flere av punktene som § 75 krever. Hovedregelen er streng: mangler et av disse punktene, gjelder dokumentet ikke som egen veksel. Men loven gjør tre unntak ved å sette opp presumsjoner - antagelser som gjelder når noe ikke er sagt uttrykkelig. Er ikke forfallstiden angitt, regnes vekselen som betalbar ved sikt, det vil si ved forevisning. Er det ikke særskilt angitt et annet betalingssted, regnes stedet der dokumentet er utstedt, både som betalingssted og som utstederens bosted. Har vekselen ikke opplyst utstedelsesstedet, blir stedet som er skrevet ved utstederens navn, regnet som underskriftsstedet.

Bestemmelsen gjør at enkle formfeil ikke nødvendigvis gjør en egen veksel ugyldig, så lenge minst ett av unntakene kan brukes til å fylle ut det som mangler. Tenk deg en egen veksel som ikke har skrevet noe sted for utstedelse, men der utstederens navn er fulgt av et bynavn: da regnes vekselen som underskrevet der. Har vekselen heller ikke opplyst noen forfallstid, behandles den som betalbar straks den blir vist fram til utstederen - uten at dette i seg selv gjør dokumentet ugyldig.

§ 76 bygger direkte på § 75, som lister opp hva en egen veksel skal inneholde. Sammen avgjør de to paragrafene om et dokument overhodet kan behandles som egen veksel. § 77 tar over der og bestemmer hvilke av reglene om den trukne veksel som gjelder også for egne veksler, mens § 78 slår fast at utstederen har det samme ansvaret som en akseptant har for en trukket veksel.