§ 70. Foreldelse av vekselkrav

§ 70 setter tidsfrister for når krav etter en veksel foreldes, det vil si når kravet ikke lenger kan gjøres gjeldende. Fristen er lengst for krav mot akseptanten - den som har godkjent å betale vekselen: her løper det tre år etter forfallsdagen. Krav fra vekselinnehaveren mot endossentene (dem som har overdratt vekselen videre ved påskrift) og mot trassenten foreldes raskere, nemlig etter ett år. Fristen løper da fra dagen protest ble tatt opp i rette tid, eller - hvis partene har avtalt regress uten omkostninger - fra forfallsdagen. Har en endossent selv løst inn vekslen for å stoppe kravet mot seg, får han en kortere tidslinje for å kreve tilbake fra tidligere navn i kjeden: seks måneder, som telles fra innløsningsdagen eller fra det tidspunktet han fikk avbrutt sin egen foreldelsesfrist.

De ulike fristene reflekterer hvor vekselen befinner seg i en kjede av ansvarlige. Tenk deg en innehaver som har fått avslag på betaling og tatt opp protest. Da har han ett år på seg til å søke regress mot endossentene og trassenten. Betaler en av endossentene ut vekselen til innehaveren for å stoppe videre krav, får denne endossenten en kortere frist - bare seks måneder - til selv å søke regress bakover i kjeden mot tidligere endossenter eller trassenten.

§ 70 henger sammen med § 71, som forklarer hva som avbryter foreldelsesfristene - blant annet at det sendes stevning til retten eller klage til forliksrådet. Avbrytelse av foreldelsen for en endossent er nettopp det som kan gi et nytt utgangspunkt for hans seksmånedersfrist etter § 70 tredje ledd. § 72 om søndager, helligdager og fristberegning gjelder også når man skal beregne disse foreldelsesfristene. Er fristene løpt ut, eller er vekselretten tapt av andre grunner, kan innehaveren likevel etter § 74 rette et krav mot en vekselskyldner for det denne har blitt beriket med.