§ 5. Trafikkskilt, signaler og oppmerking

Vegtrafikkloven·LOV-1965-06-18-4
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 5. Skiltregler m.m

Enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte.
Departementet gir regler om offentlige trafikkskilt, signaler og oppmerkinger, herunder om hvilke myndigheter som kan treffe vedtak om oppsetting og oppmerking, og overprøving av skiltvedtak. Departementet kan gi forskrift om at myndighet til å treffe vedtak om oppsetting og oppmerking gis til kommuner og fylkeskommuner.
Vedkommende myndighet har på privat og offentlig eiendom rett til å sette opp offentlig trafikkskilt, signal, utstyr for kontroll av trafikk og feste for slike innretninger og til å foreta oppmerking. For skade og ulempe voldt ved slike tiltak ytes erstatning fastsatt ved skjønn. For så vidt gjelder offentlig veg, dekkes utgifter ved tiltakene som vegutgifter etter reglene i veglova, men er et tiltak truffet av hensyn til noen bestemt persons interesse, kan han pålegges å erstatte utgiftene helt eller delvis etter regler gitt av departementet. For private vegers vedkommende kan departementet gi regler om hvem som skal bære utgiftene.
Offentlig trafikkskilt, signal eller oppmerking må ikke brukes på eller ved veg uten tillatelse av vedkommende myndighet. Det samme gjelder skilt, signal eller oppmerking som kan forveksles med offentlige. Dersom det uten tillatelse er satt opp skilt eller signal eller foretatt oppmerking, kan dette fjernes eller kreves fjernet av myndigheten.
Det er forbudt å endre, fjerne eller skade offentlig trafikkskilt, signal, utstyr til kontroll av trafikk, oppmerking eller innretning for vegsperring.
Kilde: Lovdata — Vegtrafikkloven § 5
Hva betyr dette?

Paragrafen har to sider. Første ledd pålegger alle å være oppmerksomme på offentlige trafikkskilt, signaler og oppmerking, og å rette seg etter forbud og påbud (pålegg om hva man må gjøre) som gis på den måten. Resten av paragrafen regulerer hvem som setter opp slike innretninger, hvem som betaler, og hva som er forbudt å gjøre med dem.

Andre ledd legger reglene om skilt, signaler og oppmerking til departementet. Departementet bestemmer blant annet hvilke myndigheter som kan vedta oppsetting og oppmerking, og hvordan skiltvedtak kan overprøves. Departementet kan i forskrift gi kommuner og fylkeskommuner myndighet til å treffe slike vedtak.

Tredje ledd handler om plassering og penger. Myndigheten har rett til å sette opp skilt, signaler, kontrollutstyr og festeanordninger både på privat og offentlig eiendom, og til å foreta oppmerking. Skade og ulempe som dette fører til, gir rett til erstatning som fastsettes ved skjønn (en rettslig verdsetting). På offentlig veg dekkes utgiftene som vegutgifter etter veglova. Har tiltaket sitt utspring i en bestemt persons interesse, kan han pålegges å betale hele eller deler av utgiftene etter regler fra departementet. For private veger kan departementet bestemme hvem som skal ta regningen.

Fjerde ledd forbyr bruk av offentlige skilt, signaler og oppmerking på eller ved veg uten tillatelse fra myndigheten. Det gjelder også skilt og signaler som kan forveksles med de offentlige. Er noe satt opp uten tillatelse, kan myndigheten fjerne det eller kreve det fjernet. Femte ledd forbyr å endre, fjerne eller skade offentlige skilt, signaler, kontrollutstyr, oppmerking og innretninger for vegsperring.

Paragrafen står i kapitlet om trafikk sammen med grunnreglene i § 3, der alle skal ferdes hensynsfullt og varsomt, og § 4, der Kongen gir de alminnelige trafikkreglene. § 6 setter krav til fartsvalg, § 7 lar Kongen forby bestemte grupper av kjøretøyer, og § 9 lar politiet regulere trafikken og fravike blant annet reglene etter § 5. § 6, § 7b, § 9 og § 11 (unntak for utrykningskjøretøy m.m.) viser alle til § 5.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i vegtrafikkloven →
Gratis vurdering av din sak