Bilen ble skadet av en veisperring ved veiarbeid – hvem har ansvaret?
Entreprenøren eller veieieren kan være ansvarlig når bilen blir skadet av en veisperring ved veiarbeid, hvis varslingen eller sikringen var mangelfull og dette førte til skaden. Skadeserstatningsloven har ingen egen regel om sperringer, så kravet bygger på uaktsomhet. Du må kunne vise hva som var feil, for eksempel manglende lys, dårlig plassering eller lite skilting. Din egen kjøring kan sette erstatningen ned.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når en veisperring kan gi erstatning
Veisperringer ved veiarbeid er et midlertidig tiltak for å skjerme arbeidsstedet. De skal være tydelige, riktig plassert og lett synlige, også i mørket. Skadeserstatningsloven har ingen regel som sier akkurat det, så det er den ulovfestede regelen om uaktsomhet som avgjør. Du må kunne vise at noen som hadde ansvar for arbeidsstedet, gjorde noe de ikke burde, eller unnlot noe de burde gjort, og at det førte til skaden.
Selve sperringen kan være årsaken til skaden på flere måter. Den kan stå slik at den delvis stikker ut i kjørefeltet, mangle lys eller refleks, ha falt eller blåst ut i veien fordi den var dårlig sikret, eller stå uten varsel i god tid på forhånd.
Hvem som kan svare for skaden
Flere kan ha ansvar. Entreprenøren som utfører arbeidet har normalt ansvar for sikring og skilting rundt arbeidsstedet. Veieieren, som kan være kommunen, fylkeskommunen eller Statens vegvesen, har ansvar for veien og for å følge opp at arbeidet gjøres forsvarlig. Er flere ansvarlige for samme skade, svarer de en for alle og alle for en (skadeserstatningsloven § 5-3).
Entreprenøren svarer også for feil hos sine ansatte som skjer under arbeid for firmaet (§ 2-1). Det betyr at du ikke må peke ut en bestemt person. Det er nok å vise at arbeidsstedet var dårlig sikret.
Hvem som svarer internt, har du ikke alltid oversikt over. Send gjerne kravet til både entreprenøren og veieieren og la dem ta saken seg imellom.
Hva retten ser på ved sperringer
Det går an å sammenligne med saken som kalles asfaltkantdommen. Høyesterett kom til at staten var ansvarlig fordi den manglet fareskilt for en kant som veiarbeidet hadde skapt. Retten la vekt på at faren var skapt av veimyndighetene selv, og at det hadde vært enkelt og rimelig å varsle. Du kan lese mer om dommen i asfaltkantdommen.
Ved sperringer er det relevant om arbeidsstedet var varslet i god tid, om sperringen var synlig i mørke eller dårlig vær, om den sto stabilt, og om omkjøring var skiltet. Det spiller også inn om arbeidet pågikk akkurat da, eller om sperringen var satt ut og så forlatt over natten eller en helg.
Din egen kjøring og medvirkning
Du skal følge trafikkskilt, signaler og oppmerking (vegtrafikkloven § 5). Kjører du forbi en sperring du ikke skal passere, eller kjører for fort til forholdene, kan erstatningen settes ned eller falle bort etter skadeserstatningsloven § 5-1.
Gjorde du ikke noe galt, og sperringen likevel var farlig plassert, står du sterkere. Ofte vil begge sider ha gjort noe, og erstatningen blir da fordelt ut fra hva som veide tyngst.
Forsikringen din og kravet
Skade på egen bil dekkes vanligvis av kasko, med egenandel. Delkasko dekker som regel ikke slike skader. Les vilkårene eller se ansvar, delkasko eller kasko.
Dekker forsikringen skaden, begrenser skadeserstatningsloven § 4-2 hvem du kan kreve direkte i den utstrekning forsikringen dekker. Den begrensningen gjelder ikke hvis skaden er voldt i yrke, ervervsvirksomhet eller likestilt virksomhet, og en entreprenør driver ervervsvirksomhet. Forsikringsselskapet kan kreve regress etter § 4-3. Egenandelen og andre tap forsikringen ikke dekker, kan du kreve selv.
Slik sikrer du saken
Ta bilder av sperringen og av stedet fra flere vinkler, helst før bilen flyttes. Se etter lys, refleks, skilt før arbeidsstedet og avstand til sperringen. Noter dato, klokkeslett og lysforhold. Skriv ned navnet på entreprenøren, som ofte står på skilt eller maskiner. Har du vitner eller dashcam, bevar opplysningene.
Er skaden stor eller det har vært fare for personskade, ring politiet så hendelsen blir registrert. Hent verkstedets kostnadsoverslag og behold alle regninger. Send så et skriftlig krav med bilder og beløp til entreprenøren og veieieren.
Olav og sperringen uten lys
Olav Strand kjører tidlig en morgen i november på en riksvei der det pågår veiarbeid. Det er mørkt. En sperring står skjevt og stikker halvveis ut i kjørefeltet. Den har ingen lys eller refleks, og det er ikke skiltet om arbeid før stedet. Olav treffer sperringen med høyre side. Støtfanger og lakk koster 18 500 kroner å reparere.
Han har kasko med egenandel på 6 000 kroner. Forsikringen dekker 12 500 kroner etter egenandelen. Olav tar bilder av sperringen før noen flytter den og noterer navnet på entreprenøren fra et skilt. Han sender et krav på 6 000 kroner for egenandelen til entreprenøren, med kopi til Statens vegvesen, og forsikringsselskapet kan kreve resten tilbake som regress.
Entreprenøren svarer at sperringen ble satt ut dagen før. Olav viser til at den manglet lys og sto ut i kjørefeltet. Er Olav ikke tilsvarende å klandre for farten, har han en rimelig sterk sak. Kjørte han for fort for forholdene, kan erstatningen settes ned.
Kort oppsummert
- Entreprenøren eller veieieren kan være ansvarlig hvis sikringen eller varslingen av veiarbeidet var mangelfull og førte til skaden.
- Kravet bygger på uaktsomhet, siden skadeserstatningsloven ikke har noen egen regel om veisperringer.
- Både entreprenør og veieier kan svare for samme skade, og entreprenøren svarer for feil hos sine ansatte.
- Din egen kjøring kan sette ned erstatningen etter skadeserstatningsloven § 5-1.
- Dokumenter sperringen, lysforholdene og skiltingen før bilen flyttes, og meld skaden til forsikringen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.