§ 9. Trafikkregulering: politiets myndighet og plikten til å følge den

Paragrafen gir politiet en fleksibel adgang til å styre trafikken der og da. Politiet kan regulere ferdselen etter behovet i den konkrete situasjonen, og kan sette til side reglene som følger av § 4 til § 8. Politiet kan også stenge en vegstrekning helt eller delvis, men bare for en kortere periode. Et vedtak etter § 7 om midlertidig regulering er en annen vei til stengning, og treffes av Statens vegvesen eller kommunen.

Andre ledd pålegger alle å følge politiets påbud og forbud umiddelbart. Det spiller ingen rolle om politiet gir beskjeden muntlig, med tegn, med skilt eller signal, eller på en annen måte. Eksempel: Politiet står i et kryss og vinker trafikken gjennom på en måte som avviker fra skiltene. Førerne må følge politiets tegn, selv om skiltene sier noe annet.

Reglene politiet kan fravike, er lovens øvrige trafikkregler. § 4 gir grunnlag for alminnelige trafikkregler, og departementet kan gi særlige bestemmelser for en kommune eller en del av den. § 5 pålegger alle å følge offentlige trafikkskilt, signaler og oppmerking. § 6 gjelder fart, og § 7 gir forbud mot trafikk og hjemmel for midlertidige vedtak. § 8 gir Kongen adgang til å gi forskrift om vilkårsparkering. Disse reglene gjelder som utgangspunkt, men politiets regulering kan gå foran der forholdene tilsier det.

Andre regler i nærheten hører sammen med § 9. § 7b og § 7c handler om sykkelritt på veg åpen for ferdsel og om kjøring på lukket bane eller avsperret område; § 7b viser selv til § 9. § 10 pålegger fører å stanse for kontroll når politiet eller Statens vegvesen krever det, og å vise fram dokumenter som må ha med under kjøringen. § 11 lar Kongen gi regler om at førere av utrykningskjøretøy, kjøretøy i polititjeneste og enkelte andre kan fravike blant annet § 9. § 12 pålegger plikter ved trafikkuhell. Også § 11 viser til § 9.